2012 - en oppsummering

Facebook har en "greie" som viser meg høydepunkter fra mitt liv i 2012. Jeg tar utgangspunkt i dette, og legger selvfølgelig til mine egne minner og tanker.

Januar: 
Jeg gikk inn i 2012 med store håp og drømmer og hva som kunne bli. Jeg gledet meg til "fortsettelsen". Fortsettelsen på det Jan Erik og jeg hadde startet på de siste månedene av 2011. Jeg hadde akkurat fått beskjed om at jeg hadde en fast jobb å gå til i slutten av januar og livet smilte virkelig til meg i det kalenderen viste 01.01.2012.
Facebook-høydepunktet mitt denne måneden er et bilde fra Monica, hvor hun har tagget mange av sine venner, deriblant meg.
Teksten på bildet sier: "Friendship isn't about whom you have known the longest... It's about who came and have never left your side..."
Og når vi først er inne på Monica. Hun er virkelig enestående fantastisk. Så var det sagt <3

Februar:
I februar kom Jan Erik en tur på besøk. Og han er her fortsatt. Det var vel ikke akkurat vår plan at vi skulle bli samboere allerede da etter så kort tid, men det har så absolutt ikke vært feil på noen måte.
Facebook-høydepunktet mitt denne måneden var en film jeg la ut av Aurora der hun synger og spiller en egenkomponert "Råkk'n'roll-karamell" låt. Virkelig vakkert.

Mars:

Våren kom omsider til Sokna også, og frø kunne plantes i potter.

April: 

Høydepunktet var nok påskebesøk fra vestlandet, og påske på Haglund med de to fine snuppene våre. 

De fikk tidenes største påskeegg, og det er ikke løgn eller overdrivelse når jeg sier at Aurora fortsatt har godteri igjen.

Facebook-høydepunktet denne måneden viser at det var jobben som sto i fokus. Jeg var ferdig med opplæringstiden og begynte å jobbe selvstendig. Og var igrunn ganske god på å reklamere for varene våre når jeg var på jobb.

Mai:
17. mai, hurra!
Jeg er kanskje litt over gjennomsnittet glad i 17. mai, og jeg har klump i halsen og tårer i øynene hver gang jeg hører mitt gamle korps spille.
I år fikk dagen en ny vri, da jeg gikk i tog med kommunestyret, og det var bankett på Klækken Hotell på kvelden, med formannskapet og våre venner fra våre forskjellige vennskapskommuner i norden.

17. mai-pyntet snuppelure!

Juni:
I juni fylte Aurora 4 år og det preget mye av tiden. Selskap her og der, og kaker og brus i det uendelige. Tenke seg til, at hun allerede var 4 år. <3

Godt hun hjalp til med baksten selv også!

Juli:
Sommer og sol <3
Saga på besøk igjen <3

August:
I august var jeg på tur meg pappa og bikkja hans til Bukollen. Det var en super tur, og herlig med litt kvalitetstid med pappa.

September:
I september gikk mye av tiden min med på planlegging. Planlegging av hvordan vi skulle rekke å pusse opp på jobben mens sjef 1 og 2 var på årsmøtet i Dublin.
Vi hadde 3-4 dager på oss til å vaske ned, skrubbe tak vegger og gulv, male to strøk, ommøblere og rydde i rotet.
Takket være Jan Erik så gikk dette over all forventing! Hadde det ikke vært for han så hadde jeg ikke hatt nubbesjans til å bli ferdig tidsnok.
Og en ting skal være sikkert; jeg er ganske sikker på at sjefen ble glad for initiativet.
Samme måned var vi også i Høyanger hos Saga, alle sammen, og da vi var der så merket vi også de aller første graviditetstegnene.

Oktober:
Min måned, hurra for meg og bursdagen min!
Vi reiste til Riga noen dager etter bursdagen min, og det ble jo en tur med både oppturer og nedturer. For å si det mildt. Alt i alt så ble det en kjempefint tur, på et kjempeflott hotell, det var bare hjemturen som krøllet seg litt.

November:
Litt etter litt så ble det offentliggjort at vi ventet barn, og det var vel igrunn noe som preget hele måneden for hele den lille familien.

Desember:
Besøket fra Saga, advent og julefeiring! Trenger jeg å si noe mer? Jo, hobbiten! Det er jo et høydepunkt i seg selv at den kom på kino! Fiiiiine filmen!





Nå ser jeg bare fram til et nytt år, med de samme herlige menneskene jeg har i livet mitt! Jeg gleder meg til tiden framover, ting blir bare bedre!
I mai får vi et nytt familiemedlem, og jeg skal være hjemme i permisjon ett år og får tid til familien.
Det blir bra. Ikke bare bra, men fantastisk!

Ønsker dere alle et riktig godt nytt år! <3

Testing - testing!

Dette er et testinnlegg for å se hvordan det fungerer med det nye designet. Om alt er på nett og funker som det skal.

Har forresten hatt et problem med overskrifter/titler i det siste. Er flere av innleggene mine som mister overskriften i det jeg lagrer det.
Har prøvd alt nå, men disse innleggene vil bare ikke ha noen tittel. Basta!
Flere som har hatt dette problemet?

Peace.

I går var vi på den ordinære ultralyden, og fikk se den lille reka.

Den var frisk og fin, og hadde både fin hjerne og et fint hjerte. Ingen leppe/gane-spalte eller noe. Bare fin frisk baby. Det var fryktelig godt å se, for jeg ha bekymret meg sånn i forkant. Frisk baby. Helt frisk!

Jeg har jo vært med på det før, men likevel ble jeg fascinert av hvor godt og tydelig hun kunne vise oss babyen vår. Vi så ansiktet forfra til og med. Både munnen, øynene og nesen. En liten typisk babyoppstopper-nese! Så både ryggrad og hofter/lårbein i detalj, og kunne til og med telle både fingre og tær. Det er 20 fingre og tær tilsammen!
Vi så hvordan den lille lå og spiste på hånden sin, og beveget på fingrene. Virkelig herlig.

Jordmoren kunne se kjønnet også, men det valgte vi å ikke vite. Jeg har til nå hatt en jentefølelse, men den er nå byttet ut med guttefølelse. Så vi får se da. Jordmoren mente det var veldig liten sjanse for at det ble ekorn eller noe. Gutt eller jente er visst det vanligste påsto hun.

Termin er nå flyttet til 27. mai, og jeg er 18+6 i dag.

Se på det midterste bilde, nederste rad.

Vi får en metal-baby! Yay!
(trykk på bildet for å få det større)

Jeg trenger hjelp - vekk meg!

Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at det var mulig å være så trøtt og sliten av å ikke gjøre noen ting.

Og det hjelper ikke av at andre påpeker at jeg ikke har noen grunn til å være sliten.

De første ukene av svangerskapet vet jeg det er vanlig å være trøtt, og det var jeg også. Jeg kunne sovnet hvor som helst - når som helst. Jeg sovnet før jentungen rakk å legge seg, og jeg la meg med en gang hun var kjørt i barnehagen. 

Jeg holdt til og med på å sovne på jobb, og det enda man står oppreist eller går rundt hele tiden!

Denne trøttheten gav seg etterhvert, og jeg fungerte faktisk ganske normalt en stund. Var bare litt mer uggen enn normalt. 

Men nå er det på'n igjen. Jeg veit ikke hvor jeg skal gjøre av meg. aner ikke hvordan jeg kan få mere energi. Jeg syntes jeg har prøvd alt, men ingenting fungerer. Jeg er bare trøtt. Hele tiden. 

Og det ender såklart i at jeg føler at jeg ikke strekker til. Er bare sjeleglad for at julegavene er ferdighandlet, så jeg slipper å ha det hengende over meg i tillegg.

Så er det noen som har noen tips eller råd til meg? Hvordan få mer energi?

Hvordan våkner jeg?!

Jeg trenger hjelp - og det desperat!

Tenn tre lys...

I dag er det allerede tredje søndag i advent, og Aurora og jeg tente tre lys etter frokost. Og med tenning av lys så følger det alltid med sang.
Jeg har alltid hatt sansen for "Tenn lys". Den ble skrevet av Eyvind Skeie og Sigvald Tveit for julekalenderen "Portveien 2". (Dette visste jeg ikke før akkurat nå faktisk - man lærer så lenge man lever!)Jeg har alltid likt sangen fordi den ikke har et superkristent innhold, men heller fokuserer på rettferd og frihet, og på de som ikke har det like godt som oss.
Det er "Tenn lys" de synger i barnehagen også, så jentungen kan den godt. Og når hun gidder så er hun faktisk ganske flink til å synge også!

"Tenn lys,

tre lys skal flamme for alle som må sloss.

For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.

Må ingen miste motet før alle folk er ett.

Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett."

Da vi var ferdige med å synge så kom selvfølgelig spørsmålet om hva teksten egentlig betyr, og da måtte mor forklare.
Forklare og fortelle om barna og voksne andre steder i verden som ikke har det like godt som oss. Fortelle om de som er nødt til å vokse opp et sted der det er krig, og der de ikke har råd til nye klær og mat hver eneste dag. Det meste gikk greit å forstå, men da jeg fortalte at det ikke engang er alle barn som har en mamma og pappa så ble det litt mye å tenke på. Da trengte den lille tuppa mi en god kos av mammaen sin.

For det er rart hvilke verdier de små har, det er så vanskelig å huske på noen ganger, men lett å gjennomskue om man bare ser litt bedre etter.
For en 4 åring, så er det ikke så viktig med alle lekene. Det er ikke så viktig å ha fine klær.

Det som er viktig, det er at mamma og pappa er der og er glad i en.

Barn er til tider vanskelige. de kan være vrange, sure og de kan trasse. Men èn ting er sikkert, de har en ting til felles alle sammen, og det er behovet for nærhet og kjærlighet.

Min lille store jente, da hun enda bare var bittelille. <3
Vårt første møte...

I dag har min kjære og jeg vært sammen i ett år. Ganske merkelig igrunn, for det føles som en hel evighet, og ikke på den negative måten.

Vi har kjent hverandre, eller rettere sagt kjent til hverandre, siden jeg var 16 år. Da begynte vi å jobbe sammen. Han var alltid litt mystisk og spennende, men sjenert som jeg var den gangen så turde jeg ikke å ta noe initiativ til noe mer enn bare kjapp prat og korte replikker.
                   I 2008 fikk vi begge barn på hver vår kant av landet, og det ble vel vekslet et par ord på facebook om de (selvfølgelig) perfekte små jentene vi hadde avlet fram.
Så skulle det ta over to år før vi pratet skikkelig med hverandre igjen. Juli 2011 snakket litt vi sammen igjen, og vi sendte litt meldinger ang Utøya. Han bodde jo på det tidspunktet rett ved, og jeg var jo på vei dit.
Etter dette holdt vi kontakten, og møttes et par ganger for at jentene kunne leke sammen.
Første gangen så var hvertfall det grunnen til møtet, de resterende gangene så må jeg innrømme at det kan hende det bare var et påskudd for å få se han en gang til...og en gang til...
Vi drakk kaffe, møttes litt såvidt her og der. Jeg befant meg plutselig mer og mer i Hole. Mer enn normalt.
                      Men det var først i desember at vi "fikk ut finger'n". Jeg inviterte han hjem hit en tur, men det var først etter andre invitasjonen han faktisk tok meg seriøst. Det var på luciadagen, og Aurora og jeg skulle være med min far og besøke farmoren min på sykehuset. Jan Erik møtte oss ved sykehuset og ble med hjem.  Jeg hadde lokket med den fantastiske stjernehimmelen det skulle være denne kvelden, med hundrevis av stjerneskudd. Kort fortalt så var det overskyet og vi så ingenting av himmelen. Ingenting.
                     Men uansett stjernehimmel og stjerneskudd så ble vi da brått et par. Plutselig så innså jeg at han kanskje også ville ha meg. At følelsene var gjensidige. Og siden vi flyttet sammen etter noen måneder bare, og siden vi nå venter barn så regner jeg med at følelsene fortsatt er der, også fra hans side?

Og for å være litt ekstra klissete
på denne store dagen.

Jeg elsker han.
Virkelig.
<3

"Mamma... Jeg har begynt å tro litt på Jesus jeg"

Ja. Så kom dagen. Min datter - katolikken.
4 åringen har bestemt seg for at hun skal tro på Jesus. Men grunnen var jo i og for seg ganske god, en av de bedre jeg har hørt faktisk, så det skal hun ha.

Hun konkluderte med at om hun fikk tro på Jesus, og ingen andre gjorde det, så kunne hun gi pengene sine til de fattige og bli en helt ekte Lucia!
Og selvfølgelig vil hun være en ekte Lucia, slik Lucia er framstilt for oss. Hvitkledd vakker ung jente, med langt blondt hår og lys i håret. Kunne det vært noe bedre? Da måtte man vel i så fall fått være en helt ekte prinsesse!

Så etter en fantastisk flott Luciafeiring i barnehagen, med luciatog, julesanger og lussekatter, så måtte jeg sette meg ned litt og lese om denne Lucia.
Den hellige Lucia av Siracusa. En ung kvinne i tjueårene som ved å tro på og be til Gud, reddet sin mor fra lang tids sykdom som nesten tok hennes liv.
Kristendommen var ikke direkte godkjent på denne tiden, og når det kom ut at Lucia hadde "feil" tro så ble hun offer for martyrdøden.
De forsøkte å drepe henne flere ganger, på riktig så groteske måter, men ingenting fungerte. Ikke før hun fikk et sverd stukket gjennom halsen døde hun, men selv med sverdet gjennom halsen leve hun helt til en prest kom til henne og gav henne sakramentet.

Forresten: Lucia var mørkhåret!
Kan noen fortelle meg hvorfor man har en forestilling av hun er lys i håret?

Svangerskapskontroll nr 2!

I går var vi igjen på svangerskapskontroll, 16 uker og 4 dager på vei. Vi går kun til legen nå, men vurderer å kanskje ringe jordmor for å bestille time etterhvert. Det kan jo være greit ettersom magen blir større og spørsmålene blir flere.

Symfysemålet lå faktisk litt over gjennomsnittet, og det overrasket meg litt, da jeg lå jevnt under hele veien med Aurora. Egen vekt hadde ikke økt så mye heller, og jeg veier fortsatt en kilo mindre enn før jeg ble gravid.
Jeg har fortsatt ingen tegn på hevelser i kroppen, noe som er bra, og prøver og tester var fine.
Blodtrykket mitt derimot var litt lavt, så det burde jeg tenke litt på, og kanskje slappe av litt mer, og være obs på om jeg blir veldig svimmel. Jeg måtte ikke nøle med å ta kontakt hvis jeg trengte det.

Hjerterytmen til den lille fant legen tre ganger, men de to første gangene så spratt den unna der inne så han måtte begynne og lete på nytt. Tredje gangen fikk vi høre slagene tydelig og lenge, og de hadde fin og jevn rytme. Deilig å høre!

Neste uke hos legen er 8. januar, altså om 4 uker, men før det så har vi den ordinære ultralydtimen, som er den 27. desember! Kan tro jeg gleder meg til det!

Ha en strålende aften videre!

Magebilde - 16+0!

Vi var hos svigers den dagen, så jeg kunne nesten ikke dra opp kjolen for å blotte magen slik jeg pleier. (Når vi tar bilde altså, pleier ikke gjøre det så ofte ellers!)

Men bilde ble det, selv om jeg postet det litt sent! 

Ha en fin kveld!

Uke 16 - og aktiv baby!

Jeg skrev for et par uker siden at jeg syntes jeg kjente sommerfuglvinger, og der var nok ikke bare innbilninger, for nå kjenner jeg så mye mer enn bare det!

Jeg er 16+3 i dag, og fosteret er ifølge babyverden 16-17cm langt på dette tidspunktet.

Jeg har enda ikke fått så mye mage, så når jeg ligger på ryggen, så er magen helt flat. Det er kun når jeg står oppreist at den blåser seg opp litt og faktisk ser gravid ut.
Det morsomme er at når jeg ligger på rygg så kan jeg tydelig se og kjenne hvor babyen ligger hen. Om den ligger til høyre eller venstre, eller om den har forsøkt å gjemme seg litt lenger inn i magen. Det er tydelig at den har god plass å romstere på der inne nå slik som den flytter på seg. Ganske utrolig å se på!

Jeg kjenner fortsatt ikke veldig sterke spark, men jeg kjenner bevegelsene, og det er supermoro. Jan Erik har ikke kjent sparkene ennå selv, men han har jo sett hvor skjev magen plutselig er noen ganger når jeg ligger på ryggen. Tror han syntes det er litt morsomt også.

Skal forsøke å få tatt bilde av det neste gang det skjer. Må bare passe på å ha telefon eller kamera i nærheten, for om jeg reiser meg opp og begynner å romstere med noe så ødelegger jeg jo alt.

Som vanlig legger jeg ved det babyverden.no har å si om hva som skjer i uke 16, inne i mammas mage.
Bilde av magen min kommer senere i dag, for det har gubben på sin telefon, og den har ikke jeg nå. :)

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 14 uker gammelt. Den loddrette furen over overleppen kommer på plass denne uken. beina tar igjen armene i utvikling, og vil fr nå av være lengre. De livlige bevegelsene blir stadig bedre koordinert.

Fosteret svelger fostervann og tisser det ut igjen i fostervannet. Noen av avfallsstoffene begynner å samles i tarmen.
Er det ikke utrolig at fosteret allerede kan suge, svelge, tisse, gjøre pusteøvelser og bevege seg bevisst?"

HVOR er smaksløkene mine?!

Noen har i løpet av natten, mest sannsynlig, vært og byttet ut mine smaksløker med noen andres.
Og denne personen jeg har byttet med har særdeles dårlig smak om jeg får si det selv!

Spiste et knekkebrød med makrell på til frokost. Det var kjempegodt. Rugsprø er min nye favoritt, det smaker jo bare himmelsk! Spesielt med makrell og en dæsj majones! Omnomnom!

Men etter frokost, levering i barnehage og alt annet som gjøres på morgenkvisten så tenkte jeg å lage meg en kopp med gløgg, og spise litt kjeks ved siden av. Kose meg litt før det bærer på jobb kl 1430.
Men så var det disse smaksløkene da.
For hverken gløggen eller pepperkakene smakte noe særlig. Gløggen lukter godt, men smaker bare varmt vann med ubåter i! Og siden pepperkakene var smakløse så forsøkte jeg en sjokoladekjeks, men det var absolutt ikke mer vellykket. Yoghurten jeg hadde kjøpt forsøkte jeg meg også på, men den spiste jg to skjeer av så gav jeg opp.

Hva skjer med alle de gode tingene da?! Hva skjer med smaksløkene mine?!

Å være hormonell kan jeg gå med på. Å være kvalm kan jeg også leve med. Men i det jeg ikke lenger har evnen til å spise god mat, da blir jeg virkelig irritert!

To eat - or not to eat?

Joda, mat må'n ha, men hvor mye og hva slag?

Kom til å tenke på dette her om dagen da svigermor påpekte at jeg spiste spekeskinke på skiva mi enda jeg er gravid. Det hadde hun nemlig ikke sett noen gjøre på veldig mange år.

Jeg har såklart noen begrensninger til hva jeg dytter i meg, men ikke like mange som de fleste andre kanskje? Jeg spiser stort sett det samme som før, med unntak av blåmuggost og slikt. Passer også ekstra på at kjøttet jeg spiser er gjennomstekt.

Så hva holdt dere dere unna da barnet lå i magen?
Eller om du er gravid just nu, er det noen matvarer du unngår å spise eller går alt ned som før?

Jeg har også lurt litt på dette med energidrikker og kaffe? Hva er egentlig verst?
Mange gravide drikker kaffe og te som før, mens energidikker er totalt forbudt. Er dette egentlig logisk?

Så jeg fant informasjon som tilsier at koffeininnholdet (som er det som er skadelig under graviditeten) er høyere i både kaffe og te enn det er i energidrikkene man får kjøpt her til lands.
Så skal man ha litt ekstra energi, så er det faktisk mindre skadelig å drikke en energidrikk ifht en kaffekopp.
Selvfølgelig kommer det jo an på størrelsen på drikket, og man må ta hensyn til hvor mye sukker og andre tilsetningsstoffer det er tilsatt.

Er forsåvidt i uke 16 nå, men har vært fryktelig opptatt i helgen, så bilde og innlegg kommer om noen få strakser. Eller i morgen ;)

Ha en fin kveld!

Bake - bake - bake!

I går ble det serinakaker. Eller skulle blitt hvertfall. Er ikke helt sikker på hva jeg vil kalle resultatet. Men godt smakte det hvertfall! 

Jentene var med på mesteparten av bakingen, og jeg tror de koste seg!

BILDESKRED! 

I dag har jeg laget pikekyss, rosa såklart. Og i morgen skal disse pyntes med sjokolade.

Ha en fin dag! 

4. desember - og det er 20 dager til jul!

I dag var vi oppe halv åtte, for å sove lenge har vi ikke tid til. Ikke når det er to jenter i hus som må opp og bruke timene i døgnet på å leke og ha det gøy. Det er godt mulig julekalenderen også gjør det litt ekstra lettvint å stå opp tidlig, hehe.
Som sagt tidligere har vi aktivitetskalender, og i dag så er det baking av julekaker som står på dagsordenen.

Jeg tror vi går for serinakaker i dag, da det er veldig lettvint og sånn akkurat passe for 4 åringer! =)
Har invitert Tante Aina også, så kanskje vi blir litt flere rundt kjøkkenbordet, vi får se. Hadde vært koselig hvertfall!

Legger nok ut noen bilder i kveld etter bakeseansen!

Ha en fin dag!

Kuldesjokk for nettavisene!

Og enda godt er det, for da har de for en gangs skyld noe annet å skrive om lettkledde d-kjendiser og politiker"skandaler".

Her på Sokna har vi ingen offisiell målestasjon, og det er igrunn litt synd, for da får vi ikke bevist hvor isende kaldt det er her. Så her må vi trå til med heftig dokumentering på facebook, med bilder av flest mulig gradestokker og nedfryste vinduskarmer! Forøvrig også ganske viktig å legge til kommentarer som "Brrrr...." eller "Tja, litt kjølig kanskje..?"

Personlig så elsker jeg denne soknakulda!
Det er tørt og vindstille, og sola skinner. Det er rett og slett bare pent!
Jeg har kjempelyst til å snike meg en tur ut for å ta bilder, men jeg sitter inne enn så lenge og nyter en kopp te, og stilletid mens det bare er ett barn hjemme (som forøvrig sitter som klistret foran skjermen for øyeblikket).

Men siden jeg er fryktelig stolt av kuldehølet jeg bor i, fordi det er fiiiint her, så legger jeg ut noen bilder jeg tok i fjor omtrent på denne tida.

Ha en fin dag alle sammen!

22 dager til jul!

I går var det 1. desember, og det betyr at jeg gir meg selv lov til å starte juleforberedelser og jeg gir meg selv lov til å gire opp unga så de gleder seg masse til julefeiring!

Jeg ser og hører fryktelig mange voksne som misliker julen og alt maset og tjaset og de klager og syter så de nesten blir blå i fjeset. Jula er for dem et mareritt av englestøv og glitrende nisser.

Jeg kunne også valgt å være "en av dem", men jeg velger heller å være positiv og hjelpe barna med å skape gode minner de kan ha med seg videre til sine barn igjen.

Jeg er ikke mer glad i kjøpepresset enn noen andre, kanskje heller mindre glad i det siden vi er en liten familie med veldig dårlig råd.
Men ved å kjøpe ting og tang her og der som har vært på tilbud så har jeg nå endt opp med å være ferdig med julegaveinnkjøp før adventstiden er påbegynt, og ikke minst har jeg spart masse penger på å planlegge presangene nøye! Jeg tør faktisk å påstå at jeg har brukt mindre penger på alle julegavene tilsammen i år, enn de fleste bruker på ett av barna sine.
Jeg er selvfølgelig ikke 100% ferdig med julegaver, for det er ganske mange som skal lages her hjemme og de må jeg vente litt med slik at det ikke blir ødelagt innen jula kommer. Men innkjøpene er ferdige, og det er jeg meget fornøyd med!

Her er det bilde av to julepynt som betyr mye for meg, og gårsdagens kalender til jentene (etter den var pakket opp vel og merke).

Vi har også en litt spesiell kalender her i huset, for kalenderen gir oss til å gjøre, ting å kose oss med. Vi har ikke sjokoladekalender og ikke pakkekalender men en aktivitetskalender.
I går så fikk de gå på julepyntjakt. Da hadde jeg laget lapper med små beskjeder de skulle tolke, og finne et gjemmested. På gjemmestedet lå den ny lapp med nye hint, og sånn fortsatte det til de hadde samlet sammen nok lapper og julepynt til å pynte opp hele huset.
I dag var den en "juksedag" for min del, for i dag skal vi i bursdag og farte rundt så da ble det ingen aktivitet, men pepperkaker og klementin i kalenderen.

Ha en fin 1. søndag i advent, nyt dagen.
<3

Uke 15!

På fredag tro jeg inn i svangerskapets uke 15, og som hver uke bruker jeg noe av babyverden.no's ord:

"Fra 15 uker og 0 dager til 15 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 100 g 
CRL: 10 cm 
Full lengde: 12 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 13 uker gammelt. Kroppen vokser i kjempefart. Beina blir lengre samtidig som skjelettet hardner. Musklene blir også sterkere slik at du snart vil kunne kjenne de livlige bevegelsene.

Denne uken når ørene nesten sin endelige plassering på hodet og er tydelig synlige. Øynene har vært rettet fremover og plassert i flere uker allerede. Nå ser den lille ut som en miniatyr-menneskebaby. Men huden er nesten gjennomsiktig, så alle blodårene skinner gjennom. Små dunhår kalt lanugo formes og vil dekke hele kroppen frem mot fødselen."


Om mor så står det en del om kosthold og næring og hvor viktig det er å få i seg de riktige næringsstoffene. Dette er igrunn noe jeg er fullt klar over og opptatt av ellers også, så jeg legger ikke mer fokus på det nå som jeg er gravid enn ellers.
Nå ligger igrunn hovedfokuset på å få i meg mat i det hele tatt, for det er ærlig talt ikke mye som frister om dagen. Frukt, bær og grønnsaker er egentlig det eneste som er "friskt" nok til at jeg har lyst på det.
Sjokolade orker jeg faktisk ikke og potetgull er ikke like godt som før. Det eneste godteriet jeg liker nå er smågodt, sur og syrlig, eller godteri med litt "uvanlig" smak. Ting jeg ikke spiser så ofte.

På bildet fra denne uken ser det ut som om jeg bare spiser litt ekstra godt, men jeg kan love at det ikke er tilfelle. Skyggen på bildet gjør at det ser ut jeg bare han en mellomstor valk istedet for en bitteliten babymage. Men det gjør ingenting! Mage er mage -nesten!

Ha en fin søndag! 

Facebook offentliggjøring!

I går ble det offentliggjort på Facebook at bertene skal bli storesøstere. Fine jenter <3

Ha en fin lørdag alle sammen - og god helg! 

Alle hjerter gleder seg!

For i dag kommer Saga!

Aurora gleder seg masse til å leke med Saga igjen, og gleder seg til å dele rom med henne noen dager.
Jan Erik gleder seg masse til datteren hans kommer selvfølgelig, og jeg gleder meg til å se den vesle berta som sikkert har blitt enda større siden sist! Og ikke minst så gleder jeg meg til å se hvor glade de andre blir!  Bare masse glede og kos.

Saga bor i Høyanger med mammaen sin, så det er ikke så ofte hun får vært hos pappaen sin dessverre, men vi får passe på å kose oss ekstra mye når hun først er her.
Mammaen hennes kommer til å være her noen timer også før bussen hennes går hjem igjen, så da blir huset fylt av folk. Svigers kommer jo på middag også så de får ønsket barnebarn & co velkommen til det vakre østland.

(Jeg visste forresten ikke dette før i går da jeg så Jan Erik plukke veldig mange poteter på butikken. Takk.)

Og ettersom stua ser ut som den gjør, så bør jeg vel kanskje legge fra med PCn nå, og gjøre noe med rotet mens jeg kan.

Ha en fin dag!

Svangerskap og kvalme.

Det er visst helt normalt at man er kvalm i svangerskapet, og nærmere 40% av alle gravide er det, ifølge nettdoktor.no.
Men samtidig sier nettsiden at for de aller fleste går kvalmen over ved passerte 3 måneder. Det er veldig sjeldent man er kvalm utover det.
Da er jeg vel veldig sjelden da. For dette blir bare verre og verre.
Det er sjeldent jeg har håpet så mye på at jeg skulle være smittet av omgangssyken som nå, for om jeg ikke er det, og dette faktisk kan skyldes den lille i magen så blir jeg ærlig og oppriktig ganske furten!

Jeg har ikke tenkt til å fortsette sånn her så veldig mye lengre!

Så nå sitter jeg og blar i den fine boka mi, 1001 kjærringråd og husråd av Marianne Berge-Hansen.
Den boka er gull verdt noen ganger!

Mot kvalme så skal det hjelpe med:

Ingefær. I boken anbefales det å blande ut 1/2 ts malt ingefær med vann.
Pleier selv å drikke ingefærte, og det hjelper det. Problemet er nå, at jeg er tom for ingefær.

Klut og kaldt vann. Legg en kald klut i nakken.
Ikke forsøkt, men skal testes om ingenting annet fungerer.

Peppermyntete og sitron. En kopp peppermyntete med noen dråper sitron skal få kvalmen til å forsvinne.
Så da spørs det om jeg ikke må sende noen på butiken etter både ingefr og peppermyntete.

Sitron og sukkerbit. Noen dråper sitron i et glass vann skal hjelpe, ferskpresset sitron og sitronsaft fra flaske gjør samme nytten.
En sukkerbit å suge på skal også kurere kvalmen, og er absolutt verdt forsøket ved kvalme hos barn.
Løper på kjøkkenet og lager sitronvann med en gang!

Ha en fin dag alle sammen,

jeg skal i alle fall prøve!
<3

Nye magebilder!

På fredag var jeg overbevist om at det nesten sa "popp". For vips så var magen der!
Jeg måtte ut i stua til Jan Erik bare for å vise han! Den ble liksom plutselig mye større, aner ikke helt hva som skjedde jeg altså, men den har vært sånn siden.

Så da bestemte jeg meg for at det kanskje var på tide å legge ut bilde av magen igjen. Kanskje en gang i uka heretter, siden det har skjedd noe der nå, og ikke bare er en mage som ingen andre enn meg ser er gravid. :)


Uansett. Her er bilder fra Uke 9 og til nå:

Så. Det er en liten forskjell for andre.
Men stoooor forskjell for meg.
<3

Uke 14!

Nå er jeg nådd uke 14, og jeg er i dag 14 uker og 2 dager ut i svangerskapet. Hvilket faktisk betyr at jeg allerede har vært gravid i 100 dager! Det høres fryktelig lenge ut!

Det har ikke skjedd overveldende mye denne uken heller, annet enn at magen er der nå, og den er hele tiden hard. Jeg kjenner at det er en babymage, og den kan faktisk ikke forveksles med en fleskemage lengre, hurra!
Jeg er også overbevist om at jeg har kjent liv der inne, selv om jeg syntes det er fryktelig tidlig enda. Men var jo som sagt 16 uker med Aurora da jeg kjente det, og nå vet jeg jo hva jeg skal kjenne etter, det visste jeg ikke da. Gleder meg til de skikkelige sparkene kommer. =)

Denne uken, som alle andre uker, overlater jeg til babyverden.no å fortelle om hva som skjer den 14. svangerskapsuken:

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 12 uker gammelt. Hodet er fremdeles stort i forhold til kroppen, men kan nå holdes oppe av hals og nakke. I kinnene vokser sugemusklene. Når de blir større, får ansiktet mer babyaktig utseende med lubne kinn. Fosteret begynner å produsere spytt.

Ansiktshår dannes og man kan begynne å ane hårmønsteret på hodet. Lungene utvikles og fosteret begynner å puste små mengder fostervann. Dette er svært viktig for at lungene skal utvikle seg riktig, og fosteret får viktig trening i noe det skal beherske ved fødselen. Fosteret svelger også fostervann og sugeevnen er bedre utviklet nå.

Hjertet pumper 28 liter blod hver dag. Det høres kanskje mye ut, men det nyfødte barnets hjerte pumper hele 350 liter i døgnet!

Milten begynner sin oppgave overvåket av leveren. Den vil fjerne gamle røde blodceller og produsere antistoffer. Fostervannet fornyes hver tredje time.

Armene har nesten nådd sine endelige proporsjoner, men beina er fremdeles relativt korte. Hendene, særlig tomlene, blir mer funksjonelle. Bevegelsene blir stadig mer kontrollerte og mykere, og fosteret kan bevege både hode, munn, lepper, armer, håndledd, hender, bein, føtter og tær! Noen kjenner allerede disse fjørlette bevegelsene, men som regel vil du ikke kunne kjenne dem på noen uker ennå."

<3

"YES! Jeg fikk deg til å grine!"

Jada, det var kveldens beste quote fra "gubben".

Jeg har nemlig veldig masse følelser om dagen, og det er visstnok veldig morsomt. For enkelte.


Jeg har grini mer de 3 siste månedene enn jeg har gjort de 20 siste årene tilsammen tror jeg. Ikke bare fordi jeg er lei meg altså, men også fordi jeg er glad. Og ikke minst fordi jeg ler. Lettere hysterisk latter muligens.

Det er ikke veldig ofte at jeg får såkalte latterkuler, men i det siste så har de kommet overraskende ofte. Når jeg er glad så ler jeg, og føler meg så lettet. Og jeg føler meg ikke bare litt lettet, men plutselig svever jeg jo omtrent. Og *vips* så er jeg inne i et nytt latteranfall, hvor selvkontroll plutselig er et fremmedord. Har seriøst så veldig lite kontroll over mine egne følelser om dagen at det å bevege meg ute i det offentlige rom egentlig kan kategoriseres som en risikosport.

Gid natt alle sammen! Sov godt <3

Sommerfugler i magen?

Jeg har hele tiden trodd at det ville være alt for tidlig å kjenne liv i magen allerede nå. Men i går kveld ble jeg nesten helt overbevist om at det jeg kjente var den lille spira.
Jeg husker jo hvordan det var sist, og dette var langt fra noen luftbobler!

Vi lå på sofaen og glante på en koselig film, og plutselig, helt ut av det blå kjentes det ut som om jeg hadde en lite sommerfugl i magen! Akkurat som noen lette sommerfuglvinger slo et par slag der inne. Jeg skvatt litt, og kjente bedre etter, og bare noen sekunder etter så skjedde det igjen! Det var virkelig liv der, jeg er helt sikker!

Det føltes godt å kjenne noe der, selv om det var så vidt det kunne merkes. Jeg gleder meg til de andre kan kjenne sparkene, så jeg kan dele gleden med flere.

Ha en fin kveld <3

Hukommelsessvikt? Uke 13!

Jeg har jo helt glemt å si at jeg er i uke 13 alt!
Er jo faktisk 13 + 5 i dag, og det har jo gått meg hus forbi.

Hadde en fridag i går, som kom litt brått på, men det føltes igrunn helt greit. Skulle egentlig vært på møte, men fikk en sms om at møtet var avlyst. Aurora var hos mormor også, så da ble det en avslappet dag, med bare kos.

Det vesle datterdyret mitt var med på Spar Kjøp i går, og jeg fikk omtrent kula av henne. Hun trasket rundt med handlekurven sin og var rundt et par reoler og kom tilbake igjen.
Så ble vi stående og prate med søstern til "Bestemor Wenche" (min stemor) og Aurora må jo selvfølgelig også skravle. Det er noe hun er rimelig god på.
Plutselig oppdager jeg at handlekurven er ganske mye mer full enn den var før Aurora tok over, og måtte sjekke hva som lå oppi.
Der hadde hun plukket med seg en rosa stringtruse, rosa prikkete morgenkåpe og en lilla deoderant. (??)
Måtte jo spørre om hun skulle ha det selv eller hva hun tenkte, men dette var jo julegave det. Til mormor!
Åh, som jeg flira.
4 åringen plukket altså ut stringtruse, morgenkåpe og deo til mormor i julegave, så vi konkluderte med at hun må være klar for at mormor skal finne seg en mann nå!



I dag var forresten det første jentungen spurte om, om babyen kanskje kunne komme snart. Hun er også overbevist om at det er en lillebror der inne, for vi har jo to jenter allerede da trenger vi visst ikke en til.

Jeg skal på jobb om to strakser, så ønsker dere alle en super dag! Ha det fint! <3

Kvalme og yoga!

Nå har jeg i 10 uker gått og være konstant kvalm, og jeg må ærlig talt si at jeg er dritt lei hele kvalmen.

Jeg kaster ikke opp eller noe, men jeg brekker meg hele tiden. Om det kommer en lukt jeg ikke er forberedt på så brekker jeg meg, om jeg er litt for fysisk aktiv så brekker jeg meg, om jeg stresser....ja, da brekker jeg meg!

Det eneste som hjelper mot kvalmen er å spise.
Så jeg spiser og spiser og spiser, hele tiden. Småspiser.
Man skulle tro jeg hadde gått opp noen kilo nå, etter å ha gått rundt og småspist døgnet rundt de 10 siste ukene, men overraskende nok så hadde jeg jo gått ned når jeg veide meg på kontrollen. Gått ned 1,6 kilo på 3 uker. Sjeldent jeg har blitt så overrasket.
Men det kan vel hende at det ligger noe i det dem sier om at det funker bra å spise lite og ofte. =)


Og en annen ting jeg har tenkt på. Jeg lurer på om jeg skal prøve gravid-yoga!
Er det noen som har tips til noen gode nettvideoer f.eks?
Eller fungerer det med vanlig yoga, selv om jeg er på tjukka?
Noen som har erfaring med dette i det hele tatt?

Bare jeg som tenker på Sid i Istid når jeg ser dette bildet? Hihi!

Jeg forsøkte yoga et par ganger på treningssenteret, og det var ganske mye tyngre enn jeg trodde, og kroppen hadde tydelig godt av det. Men nå tenker jeg å gjøre det hjemme, så jeg slipper å sløse bort en time på kjøring. Så nok en gang, tips mottas med stor takk!

Ha en fin dag alle sammen!
Nå er det klesvask og jobb resten av dagen for min del!

Svangerskapskontroll nr 1!

I går var vi på vår første ordinære svangerskapskontroll. 12 uker og 4 dager på vei. 27 uker og 3 dager til termin. Søndag 26. mai.

Symfyse/fundusmål er på 8cm, fortsatt for lita til å settes inn på ”den grønne tabellen”, men det går seg vel til om noen uker. Med Aurora så lå jeg under normalen hele veien, men ungen som kom var da frisk og velskapt likevel.
På forhånd hadde jeg gruet meg litt til å veie meg, for jeg syntes jeg er så oppblåst og stor om dagen, men der tok jeg feil! Jammen hadde jeg ikke gått ned halvannen kilo siden sist.
Ganske utrolig så mye som jeg spiser, men greit nok, da har jeg litt mer å gå på i det store og hele.
Alle tester var fine, og jeg var frisk og ingen tegn på hevelser i kroppen.
Jeg spurte om det var normalt med kynnere allerede nå, og det var det visst, så da trenger jeg ikke bekymre meg for det heller.

Mitt blodtrykk og hjerterytme var som det skal, og vi fikk høre hjertelyden til den lille i magen også. Raske, jevne, vakre hjerteslag. Babyen vår har et friskt og sterkt hjerte!


Neste time er om 4 uker, den 11. desember, og om vi fortsetter å få like hyppige timer, så holder jeg meg nok til legen min, og dropper jordmor dette svangerskapet. Føler meg godt ivaretatt og passet på, til tross for at legen fortsatt er under utdanning.
Er det noe farlig, så er jo fastlegen min i rommet ved siden av. =)

To storesøstere!

I løpet av de siste dagene har begge de kommende storesøstrene fått vite den lille store nyheten.

Sagas reaksjon: "HÆÆÆ?!"
Hun hadde nok ikke regnet med at pappaen hennes skulle servere henne den nyheten der med det første, og det er nok også litt vanskelig å forstå helt når hun ikke kan se oss eller få kjenne på magen enda.
Håper jeg har fått litt større mage da hun kommer på besøk neste gang, slik at hun skjønner at lillesøstern eller lillebroren hennes er der inne.
Jeg har tenkt veldig mye på henne og den bittelille, for det er virkelig ingenting jeg ønsker mer enn at hun også skal få et storesøster-forhold til den lille. Ettersom tiden går så får jeg gi mammaen hennes bloggadressen, slik at storesøster kan følge med på hva som skjer med den lille. =)

Auroras reaksjon var fryktelig morsom.
Hun kom hjem fra pappaen sin den dagen, og satt på fanget mitt mens hun spiste kveldsmat. Helt ut av det blå kommenterer hun at hun syntes magen min hadde blitt litt større, og lurte på om jeg harr spist litt mye i det siste. Hehe.
Dermed hoppet vi i det, og sa det som det var. Det er ikke bare mat der inne, det er en baby også!
Men dèt var litt vanskelig å tro på. Hun lo og lo, og spurte oss flere ganger om vi tullet med henne. Ikke før hun fikk kjenne på magen min, og kjente at det var litt hardt der inne, så skjønte hun at vi faktisk snakket sant!
Og så fort hun faktisk skjønte det så var moroa i gang. Hun kom med hauger og lass av navneforslag og hun var kjempetydelig på det at jeg måtte huske å tatovere bursdagen til den lille babyen også, for jeg har jo tatovert hennes bursdag. Noe jeg selvfølgelig skal huske.
Hun er også kjempeklar for å bli storesøster, og det at hun og Saga skal være storesøstre sammen gjør det enda mer spennende!

Jeg gleder meg til fortsettelsen på dette kjenner jeg. Tror de to jentene kommer til å bli herlige storesøstre.

Oi! 12 uker

Plutselig strammet magen min seg i dag og jeg kjente etter.
Og nå kan jeg faktisk kjenne at det er noe inni der. Det har jeg ikke tenkt over før nå!
Ca tre fingerbredder under navlen er det hardt og en liten "appelsin" inni magen. Morsomt!

Nådde uke 12 i går da. En milepæl for de fleste gravide. Og som sist uke så bruker jeg babyverden for det det er verdt, og klipper og limer litt informasjon fra deres side. ;o)

"OM BARNET
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 10 uker gammelt, og mange regner dette tidspunktet som en milepæl. De fleste spontanaborter skjer i løpet av de 12 første ukene av svangerskapet, og fra nå av er spontanaborter mindre vanlige. Årsaken er at fosterets organer nå er ferdig dannet, og det er som regel feildannelser som ender i tidlig spontanabort.

Det lille fosteret ligner stadig mer på et lite menneskebarn, selv om det ikke er mange centimeter langt. Ansiktet har øyne, nese og munn og nå formes også strupen og stemmebåndene.

Leveren begynner å skille ut galle, som lages i den ferdig formede galleblæren. Både skjoldbruskkjertelen og bukspyttkjertelen er ferdig formet, og bukspyttkjertelen begynner å produsere insulin. Det er fremdeles vanskelig å bestemme barnets kjønn ved ultralyd, men fosteret begynner å vise karakteristiske trekk i de ytre kjønnsorganene. Mye av bevegelsene til fosteret er reflekser, og det tynne hudlaget er veldig sensitivt."



Nå har også de fleste fått vite om det, det er bare et par tanter og onkler som gjenstår og 2 stk oldemødre.
Den ene oldemoren er i Spania så hun er ikke så lett å få tak i, men får vel bare ringe henne en dag. Den andre oldemoren skal vi besøke i morgen. Hun er gammel og litt sliten, men håper hun forstår at et nytt oldebarn er på vei og blir glad på våre vegne. Det blir hennes 15. eller 16. oldebarn! =)

God helg alle sammen! =)

Nå er jeg snart nødt til å få trene igjen!

Jeg holder omtrent på å fly på veggen, dette er uholdbart!

Jeg er glad i å trene, glad i å løfte, glad i å tyne kroppen. Men de siste 2 månedene har gått med på å være kvalm. Så fort jeg er i fysisk aktivitet og beveger meg litt mer enn moderat gangfart så kommer kvalmen, og jeg går og brekker meg konstant.

Jeg lurer på hvor mange ganger Aurora har sagt "Hvorfor gjør du sånn mamma?!"..

Men nå begynner det å bli bedre, og jeg tror jeg i løpet av neste uke skal driste meg til å ta en tur til treningsstudioet igjen!
Vurderer sterkt å melde meg ut av der jeg er nå, og melde meg inn et annet sted, men vil gjerne ha en prøvetime der først for å kikke og bli litt kjent.
Har vært på Move i 2-3 år nå, og det ville vært kjedelig å avslutte kontrakten der for så å finne ut av at det nye stedet ikke var så bra likevel.
Men på Actic (som åpner 1. november) så følger det med inngang til svømmehall i månedsprisen, og det er jo genialt når man er gravid. Det vil jo selvfølgelig avhenge av hvordan bekkenet mitt utvikler seg, men jeg innbiller meg hvertfall at svømming er bra!

Nei, til uka blir det trening igjen håper jeg! Pr nå får jeg nøye meg med å gå turer ute i snøen. Kan være god trening det og. ;)

Ha en flott onsdag alle sammen!

Er det noen forskjell på magen?

Jeg må jo nesten legge ut magebilder også da, selv om jeg ikke er så langt på vei enda!

Syntes alltid det har vært festlig å se bilder fra begynnelsen av svangerskapet også, for det er virkelig stor forskjell på folk.
Med jentungen så hadde jeg nesten ikke mage før jeg var 6 måneder på vei. Da jeg var 5 måneder på vei trodde ikke folk på meg engang da jeg sa jeg var gravid.
Håper ikke på en enorm mage denne gangen, men litt større en sist kan man jo håpe på? Det hadde jo vært morsomt å få vist den fram litt!

Jeg ser det selv at denne uken (altså uke 10) har magen fått en litt annen fasong, men jeg kan nok fortsatt lure jeg unna en graviditet altså, for så fryktelig stor er jeg ikke! ;o)

Plutselig legetime i dag!

Jeg var ute og gikk tur i dag tidlig, etter å ha levert vesla i barnehagen. Siden jeg likevel gikk forbi legekontoret så kunne jeg jo bare stikke innom og bestille time istedet for å ringe de senere på dagen.
Fortalte damen i skranken at jeg har vært på UL nå og er 10+3 i dag, dermed trenger jeg henvisning til ordinær ultralyd slik at jeg får den i riktig tid.
Legen på sykehuset anbefalte oss å få en tidlig henvisning siden uke 18 er juleuka, og det vil være litt ekstra pågang pga de ukene med juleferie.
Jeg fikk time hos legen med en gang siden han nettopp hadde fått en avbestilling, så trengte bare vente 5 minutter!

Han sjekket blodtrykket mitt, og det var fint, og han fikset henvisning til ordinære UL. Samtidig så fikset han en henvisning til fysioterapi, siden jeg slet med bekkenløsning sist svangerskap.
Jo tidligere jeg tar tak i det denne gangen, jo lengre kan jeg jobbe og leve normalt. Gleder meg til å få et tilrettelagt treningsopplegg av noen som kan faget og som vet hvordan jeg bør behandle kroppen min!

Så, det var dagens oppdatering!
Senere i dag skal jeg fortelle nyheten til stemoren min og til pappa, så får vi se hvordan det går.
Tenkte å ta med ei strikkeoppskrift til stemora mi og høre om hun rakk å få det ferdig til slutten av mai. ;o)

Ha en fin dag! <3

Tidlig ultralyd!

På onsdag var den første store begivenheten av de store begivenhetene. Da var det nemlig tid for tidlig UL for å finne ut hvor langt vi egentlig er på vei.
Hadde time kvart på to, og var ferdig klokken to, så det gikk fort unna!

Legen var rask og effektiv, spurte hvordan formen var, om jeg hadde noen plager, og om hvor langt jeg trodde jeg var på vei.
Jeg svarte som det er, at jeg bare er litt kvalm og at jeg tippet jeg var ca 10 uker, men kunne være såpass som 14. Igrunn ikke godt å si.

Så da var det bare å legge seg ned på benken da. Innvendig ultralyd er like føkkings ubehagelig hver gang, men det ble jo fint da vi så det dukket opp et lite vesen på skjermen.
Et stort hode, på en enda større kropp med bittesmå armer og ben og et viltert hjerne som dunket som bare rakkern. Herlig å se. Herlig å vite at det faktisk er et lite minimenneske inni meg, som er frisk og rask.
Vakre lille reke <3

Legen konstaterte at dette var et normalt svangerskap, og jeg var da ca i uke 9+5. Han målte at den lille reka var omtrent 3cm lang. Deretter minnet han meg på å ringe fastlegen for å få henvisning til ordinær ultralyd, for dette vil jo i mitt tilfelle komme i juleuka, så da burde jeg være tidlig ute for å få time før jul istedet for å måtte vente helt til etter nyttår. =)

Fin reke! Og fin pappa til den fine reka som var med meg og klappet meg på hodet! <3

Ha ei fin helg alle sammen, nå skal jeg tilbake på jobb en tur!

Jeg fødte i natt - og enda litt til!

Tidenes mest urolige natt!

Hele drømmen startet med at jeg våknet -liksom- og senga var dyvåt av blod. Måtte komme meg avgårde til legevakt og fikk konstatert at jeg hadde abortert. Det var forferdelig trist, men beit det jo i meg, og fortsatte på hverdagen.
Plutselig en stund etter så fikk jeg vondt i magen, og jeg gikk inn i fødsel. Fattet ikke hvordan det var mulig, for fosteret hadde jeg jo abortert for lenge siden!
Men neida, det må ha vært to stykker der inne, for ut av meg kom det en velskapt liten nydelig gutt. Han var virkelig skjønn!
Men - må man jobbe så må man jobbe. Jeg hadde ikke tid til å ta meg av han, for jeg var på firmatur i Riga da fødselen startet, og jeg overlot han til en barnevakt med en gang.
Jeg bare fødte, og reiste på jobb!
Etter halvannet døgn så begynte jeg å få veldig til melkespreng, så forsto at det var på tide å finne sønnen min og gi han mat. Vi satt like ved en basketballbane og ammet. Det var bare herlig, og etter denne drømmen så husket jeg plutselig hvor mye jeg savner å amme!

Det beste med hele drømmen er jo hvordan jeg våknet. Jeg våknet av smerter, det verket så intenst at det kjentes virkelig ut som jeg hadde melkespreng, så til de grader!

Jaja, så var hvertfall fødselen unnagjort for denne gang, og kjønnet er definitivt gutt! Så får vi se da.... ;o)

Uke 10!

Ja, nå er jeg allerede nådd uke 10 av svangerskapet, og embryo-perioden er over! Nå bærer jeg faktisk på et foster! Kult!
Og fordi jeg skal skravle så mye i andre innlegg så lar jeg babyverden tale for meg om hva som skjer i uke 10 av svangerskapet!

"Fra 10 uker og 0 dager til 10 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 2,5-4 g
CRL: 33-41 mm

Se hvordan vi regner vekt, lengde og alder her.

OM BARNETEmbryoet er i begynnelsen av denne uken åtte uker gammelt, og ettersom alle indre og ytre strukturer nå er komplette, avsluttes embryofasen. Barnet er nå et foster! Foster betyr ”liten” eller ”avkom” og skal bare vokse og modnes frem mot fødselen.

Fingre og tær blir tydeligere, og armer og bein er omtrent riktig plassert med nesten riktige proporsjoner i forhold til kroppen. Armene er bøyd ved albuen og håndleddet er tydelig. Tommelen skiller seg fra de andre fingrene i form. Både tå- og fingernegler begynner å formes. Armene er nå så lange at de kan møtes rundt brystet. Fra nå av vil utviklingen av armer og bein skje noe tregere.

Hjernen har nå en stor høyre og venstre hjernehalvdel, og begynner så smått å få kontroll over bevegelsene. Fosteret har brystvorter og kan snart tisse ettersom nyrene begynner å produsere urin. Øyelokkene dekker nesten hele øynene og vil snart lukkes helt. Nesetippen blir også synlig denne uken. Ganen formes og overleppen er ferdig utviklet. Det første ordentlige hudlaget begynner å omsvøpe fosteret, og skjelettet omdannes gradvis fra brusk til bein. Dette skjer vanligvis først i overkroppen."

Hormoner i ubalanse - helt plutselig?

Noen ganger så er man kanskje litt for gravid?

Som for eksempel da jeg så på filmen Lorax med jentungen, og jeg begynte å gråte fordi dyrene måtte flytte fra den fine skogen sin. Det var fryktelig trist. Trærne var jo så fine.
Eller som når man begynner å le, og ikke klarer å stoppe, og til slutt triller plutselig tårene fordi man er så glad. Helt plutselig.

Det kan være litt frustrerende å være ei hormonbombe. Spesielt da det ikke er så mange som skal vite om dette enda. Det er faktisk ikke offisielt. Så hvordan skal man da forklare at den ellers relativt rolige og avbalanserte jenta plutselig er et hormontroll som nesten kapper hodet av en som er på feil sted til feil tid?

Nei, dette er ikke holdbart stort lenger. Ikke for andre hvertfall. Jeg er et sippetryne og hormontroll som hater andre. Og plutselig snur det om og verden er like fantastisk som før, om ikke enda bedre!

Så stor er den lille tingen nå, sånn ca. Tror jeg! xD

Da ble det litt flere som vet om hemmeligheten..

Forrige uke snakket sjefen min og jeg om dette med graviditet, og i dag spurte hun meg igjen, så nå var jeg nesten bare nødt til å fortelle henne hvordan ståa er.
På arbeidsplassen min jobber vi kun en og en, og når jeg skal ut i permisjon så er man avhengig av at det er nok folk til å dekke alle vaktene mine.
Det skal være nok folk ansatt, men på en så liten plass er det uansett greit å vite tidlig om de ansatte risikerer å bli borte eller ei, i ganske god tid i forveien.

Så nå er det 4 personer som vet om det utenom samboeren min og meg.

Vi har valgt å ikke si noe mer ennå, siden vi ikke vet hvor langt man er på vei. Det er kjedelig å fortelle om en graviditet om man fortsatt er i risikosonen med tanke på å miste baret. Jeg vil aller helst vente til passerte 12 uker.

Sist svangerskap hadde jeg nesten ikke mage før jeg var rundt 6 måneder på vei. Om det er samme situasjon nå, så er det vanskelig å gjette seg til antall uker ved å se på magen hvertfall.
Men magefølelsen min sier meg at jeg er ca 10-11 uker på vei, så får vi se hvor riktig det er.
Av legen fikk jeg to mulige terminer, 20. april og 24. mai.
Det har seg nemlig slik at man regner termin etter første dag i siste menstruasjon, men mine blødninger har vært meget uregelmessige det siste halve året, da jeg har gått fra ett prevensjonsmiddel til et annet.

Så vi får se da.

Jeg holder en knapp på 10 uker. *spent*

Drømmer i svangerskapet

Så var det på'n igjen!
Til vanlig har jeg en relativt livlig fantasi, både i våken og sovende tilstand. Jeg drømmer de utroligste ting, og husker veldig ofte drømmene mine. Under sist svangerskap tok det fullstendig av, og jeg drømte om utroskap, død og fordervelse. Jeg drømte om alle de fæle tingene jeg den gangen var redd for, og drømmene var 10 ganger mer virkelighetstro enn til vanlig. Nattesøvnen min ble fullstendig ødelagt på grunn av drømmer. Jeg var nesten mer sliten når jeg våknet om morgenen enn når jeg la meg om kvelden.

Og nå er det helt tydelig at det bærer samme veien.

I natt hadde jeg en dustete drøm igjen.
Jeg jobbet på et marked for å tjene opp penger så jeg skulle få råd til mat, og jeg gikk og stjal fra andre boder som solgte mat for å holde meg på beina. Det var grusomt, og jeg hatet å gjøre det, men det var nødvendig for å overleve.
Plutselig satt jeg i en liten buss, inne på markedet. Det var et slags pauserom, og jeg tittet ut av vinduet. Der så jeg en gammel kjenning. En ungdomsforelskelse og hans kjære rigget opp en bod like ved siden av min. Jeg fikk lettere panikk, for jeg ville ikke vise han at jeg hadde synket så lavt at jeg måtte stjele for å overleve, og jeg nektet å virke dårligere enn han og hans kjære.
Jeg løp ut og hilste på han, satt på meg min beste maske, og gjorde et godt inntrykk utad håpet jeg. Følelsene jeg hadde var så virkelige, og de var så vonde. Jeg ville ikke bli tatt i å stjele, i alle fall ikke fra noen jeg engang hadde sett så opp til!
Neste pause satt jeg i bussen igjen, og med ett begynte bussen å brenne. Det var så varmt så varmt, og huden min boblet og brant. Jeg følte på hver millimeter av kroppen at den brant, mens jeg kunne se ut vinduene på folk som hadde gitt opp å redde oss der inne....

Jeg var passe svett da jeg våknet....




Så god morgen, folkens! Jeg skal nyte dagen til jeg må legge meg i kveld for å sove, for gudene veit hva neste natt vil bringe!
Ha en strålende mandag!
 

Anonym enn så lenge

Enn så lenge vil jeg være anonym. Det er kun et par mennesker som vet om at jeg har en liten spire i magen, og inntil all familie vet om det, så kan jeg nesten ikke offentliggjøre en blogg, som naturlig nok vil dreie seg mye om barna både utenfor og inni magen.

Kort fortalt så er jeg en ung kvinne med den beste samboeren. Vi har begge barn fra før av, og familiens 5. person ligger til lading i mamma's mage, og har ligget der i x-antall uker nå.
Hvor lenge, helt nøyaktig, vil vi finne utav på onsdag da vi skal på vår første ultralyd.

Jeg er veldig spent på hvordan familiene våre vil reagere, men etter at stormen har stilnet så blir det nok bare glede over et nytt tilskudd til stammen. Om det i det hele tatt blir noen storm da.

Jeg ønsker dere en fin søndag videre, her er det lite søndagsfred så nå får jeg fortsette med husvasken før jeg skal på jobb i kveld.

Tudeluu!