Vi har kjent hverandre, eller rettere sagt kjent til hverandre, siden jeg var 16 år. Da begynte vi å jobbe sammen. Han var alltid litt mystisk og spennende, men sjenert som jeg var den gangen så turde jeg ikke å ta noe initiativ til noe mer enn bare kjapp prat og korte replikker.
I 2008 fikk vi begge barn på hver vår kant av landet, og det ble vel vekslet et par ord på facebook om de (selvfølgelig) perfekte små jentene vi hadde avlet fram.
Så skulle det ta over to år før vi pratet skikkelig med hverandre igjen. Juli 2011 snakket litt vi sammen igjen, og vi sendte litt meldinger ang Utøya. Han bodde jo på det tidspunktet rett ved, og jeg var jo på vei dit.
Etter dette holdt vi kontakten, og møttes et par ganger for at jentene kunne leke sammen.
Første gangen så var hvertfall det grunnen til møtet, de resterende gangene så må jeg innrømme at det kan hende det bare var et påskudd for å få se han en gang til...og en gang til...
Vi drakk kaffe, møttes litt såvidt her og der. Jeg befant meg plutselig mer og mer i Hole. Mer enn normalt.
Men det var først i desember at vi "fikk ut finger'n". Jeg inviterte han hjem hit en tur, men det var først etter andre invitasjonen han faktisk tok meg seriøst. Det var på luciadagen, og Aurora og jeg skulle være med min far og besøke farmoren min på sykehuset. Jan Erik møtte oss ved sykehuset og ble med hjem. Jeg hadde lokket med den fantastiske stjernehimmelen det skulle være denne kvelden, med hundrevis av stjerneskudd. Kort fortalt så var det overskyet og vi så ingenting av himmelen. Ingenting.
Men uansett stjernehimmel og stjerneskudd så ble vi da brått et par. Plutselig så innså jeg at han kanskje også ville ha meg. At følelsene var gjensidige. Og siden vi flyttet sammen etter noen måneder bare, og siden vi nå venter barn så regner jeg med at følelsene fortsatt er der, også fra hans side?
Og for å være litt ekstra klissete
på denne store dagen.
Jeg elsker han.
Virkelig.
<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
En kommentar er alltid hyggelig! =)