Nå er jeg snart nødt til å få trene igjen!

Jeg holder omtrent på å fly på veggen, dette er uholdbart!

Jeg er glad i å trene, glad i å løfte, glad i å tyne kroppen. Men de siste 2 månedene har gått med på å være kvalm. Så fort jeg er i fysisk aktivitet og beveger meg litt mer enn moderat gangfart så kommer kvalmen, og jeg går og brekker meg konstant.

Jeg lurer på hvor mange ganger Aurora har sagt "Hvorfor gjør du sånn mamma?!"..

Men nå begynner det å bli bedre, og jeg tror jeg i løpet av neste uke skal driste meg til å ta en tur til treningsstudioet igjen!
Vurderer sterkt å melde meg ut av der jeg er nå, og melde meg inn et annet sted, men vil gjerne ha en prøvetime der først for å kikke og bli litt kjent.
Har vært på Move i 2-3 år nå, og det ville vært kjedelig å avslutte kontrakten der for så å finne ut av at det nye stedet ikke var så bra likevel.
Men på Actic (som åpner 1. november) så følger det med inngang til svømmehall i månedsprisen, og det er jo genialt når man er gravid. Det vil jo selvfølgelig avhenge av hvordan bekkenet mitt utvikler seg, men jeg innbiller meg hvertfall at svømming er bra!

Nei, til uka blir det trening igjen håper jeg! Pr nå får jeg nøye meg med å gå turer ute i snøen. Kan være god trening det og. ;)

Ha en flott onsdag alle sammen!

Er det noen forskjell på magen?

Jeg må jo nesten legge ut magebilder også da, selv om jeg ikke er så langt på vei enda!

Syntes alltid det har vært festlig å se bilder fra begynnelsen av svangerskapet også, for det er virkelig stor forskjell på folk.
Med jentungen så hadde jeg nesten ikke mage før jeg var 6 måneder på vei. Da jeg var 5 måneder på vei trodde ikke folk på meg engang da jeg sa jeg var gravid.
Håper ikke på en enorm mage denne gangen, men litt større en sist kan man jo håpe på? Det hadde jo vært morsomt å få vist den fram litt!

Jeg ser det selv at denne uken (altså uke 10) har magen fått en litt annen fasong, men jeg kan nok fortsatt lure jeg unna en graviditet altså, for så fryktelig stor er jeg ikke! ;o)

Plutselig legetime i dag!

Jeg var ute og gikk tur i dag tidlig, etter å ha levert vesla i barnehagen. Siden jeg likevel gikk forbi legekontoret så kunne jeg jo bare stikke innom og bestille time istedet for å ringe de senere på dagen.
Fortalte damen i skranken at jeg har vært på UL nå og er 10+3 i dag, dermed trenger jeg henvisning til ordinær ultralyd slik at jeg får den i riktig tid.
Legen på sykehuset anbefalte oss å få en tidlig henvisning siden uke 18 er juleuka, og det vil være litt ekstra pågang pga de ukene med juleferie.
Jeg fikk time hos legen med en gang siden han nettopp hadde fått en avbestilling, så trengte bare vente 5 minutter!

Han sjekket blodtrykket mitt, og det var fint, og han fikset henvisning til ordinære UL. Samtidig så fikset han en henvisning til fysioterapi, siden jeg slet med bekkenløsning sist svangerskap.
Jo tidligere jeg tar tak i det denne gangen, jo lengre kan jeg jobbe og leve normalt. Gleder meg til å få et tilrettelagt treningsopplegg av noen som kan faget og som vet hvordan jeg bør behandle kroppen min!

Så, det var dagens oppdatering!
Senere i dag skal jeg fortelle nyheten til stemoren min og til pappa, så får vi se hvordan det går.
Tenkte å ta med ei strikkeoppskrift til stemora mi og høre om hun rakk å få det ferdig til slutten av mai. ;o)

Ha en fin dag! <3

Tidlig ultralyd!

På onsdag var den første store begivenheten av de store begivenhetene. Da var det nemlig tid for tidlig UL for å finne ut hvor langt vi egentlig er på vei.
Hadde time kvart på to, og var ferdig klokken to, så det gikk fort unna!

Legen var rask og effektiv, spurte hvordan formen var, om jeg hadde noen plager, og om hvor langt jeg trodde jeg var på vei.
Jeg svarte som det er, at jeg bare er litt kvalm og at jeg tippet jeg var ca 10 uker, men kunne være såpass som 14. Igrunn ikke godt å si.

Så da var det bare å legge seg ned på benken da. Innvendig ultralyd er like føkkings ubehagelig hver gang, men det ble jo fint da vi så det dukket opp et lite vesen på skjermen.
Et stort hode, på en enda større kropp med bittesmå armer og ben og et viltert hjerne som dunket som bare rakkern. Herlig å se. Herlig å vite at det faktisk er et lite minimenneske inni meg, som er frisk og rask.
Vakre lille reke <3

Legen konstaterte at dette var et normalt svangerskap, og jeg var da ca i uke 9+5. Han målte at den lille reka var omtrent 3cm lang. Deretter minnet han meg på å ringe fastlegen for å få henvisning til ordinær ultralyd, for dette vil jo i mitt tilfelle komme i juleuka, så da burde jeg være tidlig ute for å få time før jul istedet for å måtte vente helt til etter nyttår. =)

Fin reke! Og fin pappa til den fine reka som var med meg og klappet meg på hodet! <3

Ha ei fin helg alle sammen, nå skal jeg tilbake på jobb en tur!

Jeg fødte i natt - og enda litt til!

Tidenes mest urolige natt!

Hele drømmen startet med at jeg våknet -liksom- og senga var dyvåt av blod. Måtte komme meg avgårde til legevakt og fikk konstatert at jeg hadde abortert. Det var forferdelig trist, men beit det jo i meg, og fortsatte på hverdagen.
Plutselig en stund etter så fikk jeg vondt i magen, og jeg gikk inn i fødsel. Fattet ikke hvordan det var mulig, for fosteret hadde jeg jo abortert for lenge siden!
Men neida, det må ha vært to stykker der inne, for ut av meg kom det en velskapt liten nydelig gutt. Han var virkelig skjønn!
Men - må man jobbe så må man jobbe. Jeg hadde ikke tid til å ta meg av han, for jeg var på firmatur i Riga da fødselen startet, og jeg overlot han til en barnevakt med en gang.
Jeg bare fødte, og reiste på jobb!
Etter halvannet døgn så begynte jeg å få veldig til melkespreng, så forsto at det var på tide å finne sønnen min og gi han mat. Vi satt like ved en basketballbane og ammet. Det var bare herlig, og etter denne drømmen så husket jeg plutselig hvor mye jeg savner å amme!

Det beste med hele drømmen er jo hvordan jeg våknet. Jeg våknet av smerter, det verket så intenst at det kjentes virkelig ut som jeg hadde melkespreng, så til de grader!

Jaja, så var hvertfall fødselen unnagjort for denne gang, og kjønnet er definitivt gutt! Så får vi se da.... ;o)

Uke 10!

Ja, nå er jeg allerede nådd uke 10 av svangerskapet, og embryo-perioden er over! Nå bærer jeg faktisk på et foster! Kult!
Og fordi jeg skal skravle så mye i andre innlegg så lar jeg babyverden tale for meg om hva som skjer i uke 10 av svangerskapet!

"Fra 10 uker og 0 dager til 10 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 2,5-4 g
CRL: 33-41 mm

Se hvordan vi regner vekt, lengde og alder her.

OM BARNETEmbryoet er i begynnelsen av denne uken åtte uker gammelt, og ettersom alle indre og ytre strukturer nå er komplette, avsluttes embryofasen. Barnet er nå et foster! Foster betyr ”liten” eller ”avkom” og skal bare vokse og modnes frem mot fødselen.

Fingre og tær blir tydeligere, og armer og bein er omtrent riktig plassert med nesten riktige proporsjoner i forhold til kroppen. Armene er bøyd ved albuen og håndleddet er tydelig. Tommelen skiller seg fra de andre fingrene i form. Både tå- og fingernegler begynner å formes. Armene er nå så lange at de kan møtes rundt brystet. Fra nå av vil utviklingen av armer og bein skje noe tregere.

Hjernen har nå en stor høyre og venstre hjernehalvdel, og begynner så smått å få kontroll over bevegelsene. Fosteret har brystvorter og kan snart tisse ettersom nyrene begynner å produsere urin. Øyelokkene dekker nesten hele øynene og vil snart lukkes helt. Nesetippen blir også synlig denne uken. Ganen formes og overleppen er ferdig utviklet. Det første ordentlige hudlaget begynner å omsvøpe fosteret, og skjelettet omdannes gradvis fra brusk til bein. Dette skjer vanligvis først i overkroppen."

Hormoner i ubalanse - helt plutselig?

Noen ganger så er man kanskje litt for gravid?

Som for eksempel da jeg så på filmen Lorax med jentungen, og jeg begynte å gråte fordi dyrene måtte flytte fra den fine skogen sin. Det var fryktelig trist. Trærne var jo så fine.
Eller som når man begynner å le, og ikke klarer å stoppe, og til slutt triller plutselig tårene fordi man er så glad. Helt plutselig.

Det kan være litt frustrerende å være ei hormonbombe. Spesielt da det ikke er så mange som skal vite om dette enda. Det er faktisk ikke offisielt. Så hvordan skal man da forklare at den ellers relativt rolige og avbalanserte jenta plutselig er et hormontroll som nesten kapper hodet av en som er på feil sted til feil tid?

Nei, dette er ikke holdbart stort lenger. Ikke for andre hvertfall. Jeg er et sippetryne og hormontroll som hater andre. Og plutselig snur det om og verden er like fantastisk som før, om ikke enda bedre!

Så stor er den lille tingen nå, sånn ca. Tror jeg! xD

Da ble det litt flere som vet om hemmeligheten..

Forrige uke snakket sjefen min og jeg om dette med graviditet, og i dag spurte hun meg igjen, så nå var jeg nesten bare nødt til å fortelle henne hvordan ståa er.
På arbeidsplassen min jobber vi kun en og en, og når jeg skal ut i permisjon så er man avhengig av at det er nok folk til å dekke alle vaktene mine.
Det skal være nok folk ansatt, men på en så liten plass er det uansett greit å vite tidlig om de ansatte risikerer å bli borte eller ei, i ganske god tid i forveien.

Så nå er det 4 personer som vet om det utenom samboeren min og meg.

Vi har valgt å ikke si noe mer ennå, siden vi ikke vet hvor langt man er på vei. Det er kjedelig å fortelle om en graviditet om man fortsatt er i risikosonen med tanke på å miste baret. Jeg vil aller helst vente til passerte 12 uker.

Sist svangerskap hadde jeg nesten ikke mage før jeg var rundt 6 måneder på vei. Om det er samme situasjon nå, så er det vanskelig å gjette seg til antall uker ved å se på magen hvertfall.
Men magefølelsen min sier meg at jeg er ca 10-11 uker på vei, så får vi se hvor riktig det er.
Av legen fikk jeg to mulige terminer, 20. april og 24. mai.
Det har seg nemlig slik at man regner termin etter første dag i siste menstruasjon, men mine blødninger har vært meget uregelmessige det siste halve året, da jeg har gått fra ett prevensjonsmiddel til et annet.

Så vi får se da.

Jeg holder en knapp på 10 uker. *spent*

Drømmer i svangerskapet

Så var det på'n igjen!
Til vanlig har jeg en relativt livlig fantasi, både i våken og sovende tilstand. Jeg drømmer de utroligste ting, og husker veldig ofte drømmene mine. Under sist svangerskap tok det fullstendig av, og jeg drømte om utroskap, død og fordervelse. Jeg drømte om alle de fæle tingene jeg den gangen var redd for, og drømmene var 10 ganger mer virkelighetstro enn til vanlig. Nattesøvnen min ble fullstendig ødelagt på grunn av drømmer. Jeg var nesten mer sliten når jeg våknet om morgenen enn når jeg la meg om kvelden.

Og nå er det helt tydelig at det bærer samme veien.

I natt hadde jeg en dustete drøm igjen.
Jeg jobbet på et marked for å tjene opp penger så jeg skulle få råd til mat, og jeg gikk og stjal fra andre boder som solgte mat for å holde meg på beina. Det var grusomt, og jeg hatet å gjøre det, men det var nødvendig for å overleve.
Plutselig satt jeg i en liten buss, inne på markedet. Det var et slags pauserom, og jeg tittet ut av vinduet. Der så jeg en gammel kjenning. En ungdomsforelskelse og hans kjære rigget opp en bod like ved siden av min. Jeg fikk lettere panikk, for jeg ville ikke vise han at jeg hadde synket så lavt at jeg måtte stjele for å overleve, og jeg nektet å virke dårligere enn han og hans kjære.
Jeg løp ut og hilste på han, satt på meg min beste maske, og gjorde et godt inntrykk utad håpet jeg. Følelsene jeg hadde var så virkelige, og de var så vonde. Jeg ville ikke bli tatt i å stjele, i alle fall ikke fra noen jeg engang hadde sett så opp til!
Neste pause satt jeg i bussen igjen, og med ett begynte bussen å brenne. Det var så varmt så varmt, og huden min boblet og brant. Jeg følte på hver millimeter av kroppen at den brant, mens jeg kunne se ut vinduene på folk som hadde gitt opp å redde oss der inne....

Jeg var passe svett da jeg våknet....




Så god morgen, folkens! Jeg skal nyte dagen til jeg må legge meg i kveld for å sove, for gudene veit hva neste natt vil bringe!
Ha en strålende mandag!
 

Anonym enn så lenge

Enn så lenge vil jeg være anonym. Det er kun et par mennesker som vet om at jeg har en liten spire i magen, og inntil all familie vet om det, så kan jeg nesten ikke offentliggjøre en blogg, som naturlig nok vil dreie seg mye om barna både utenfor og inni magen.

Kort fortalt så er jeg en ung kvinne med den beste samboeren. Vi har begge barn fra før av, og familiens 5. person ligger til lading i mamma's mage, og har ligget der i x-antall uker nå.
Hvor lenge, helt nøyaktig, vil vi finne utav på onsdag da vi skal på vår første ultralyd.

Jeg er veldig spent på hvordan familiene våre vil reagere, men etter at stormen har stilnet så blir det nok bare glede over et nytt tilskudd til stammen. Om det i det hele tatt blir noen storm da.

Jeg ønsker dere en fin søndag videre, her er det lite søndagsfred så nå får jeg fortsette med husvasken før jeg skal på jobb i kveld.

Tudeluu!