Avhengig?

Her om dagen gikk huset tomt for strøm, som Aurora sa.

Ingen pc, ingen tv, ingen lys. Bare bøker. Igrunn ganske koselig.

Nå er facebook-kontoen min midlertidig ute av drift får jeg beskjed om. Er ikke det litt dårlig gjort?

Jeg innser at jeg er litt for avhengig.

Etter nærmere ettertanke. Jeg trenger en pc-fri periode hver dag. Ingen pc før klokken 12 eller noe? Det ville gjort det mye enklere å gjøre husarbeid hvertfall.



Går og finner gubben nå. Kose litt i armkroken før jeg må vaske klær.

Facebook kommer vel ikke tilbake med det første likevel.

Sykehus. Føtter. Penger?

Ja. I går var jeg jo på sykehuset en tur, på såkalt ortoteknisk avdeling. 

Det er igrunn ingen avdeling i det hele tatt, det var bare en innleid mann som kapret et rom hos legevakten for å titte på føttene til folk. Den innleide mannen var altså en ortotekniker - en person som har valgt, helt frivillig, å leve av å se på andres tær og føtter, for så å tilpasse såler og skinner til vedkommende som eier føttene.

For meg et helt uforståelig scenario, at noen kan ha lyst til å jobbe med føtter. Jeg hater føtter. 

Uansett.

På venteværelset satt jeg og skriblet. Jeg er en utålmodig sjel, og av alle ting så var jeg for tidlig ute. Ulikt meg igrunn.

Jeg skriblet noen tanker om penger. For hva kom dette til å koste. Det er altfor dyrt å ikke være perfekt i alle deler av kroppen. I tillegg så lurte jeg på hvordan jeg skulle få betalt, for jeg hadde klart å legge kortet mitt hjemme. Det lå i jakken etter å ha vært på butikken dagen før. Likt meg.

Det var noen som ikke kunne betale for seg mens jeg satt og ventet. Det var lite godt mottatt i skranken. De likte ikke å sende ut giroer. Da blir det sikkert enda mindre godt mottatt når jeg skal i ilden, tenkte jeg.

Så skriblet jeg litt ned om sykepleierne i gangene der.

Det var tydelig at ikke stresset hadde rukket å bygge seg opp ennå. Det så faktisk ut som en ganske ålreit jobb å ha så tidlig på morgenen. Men ekspedisjonsområdet ble fylt opp av flere og flere pasienter på den tiden jeg satt der, så jeg ble nesten fristet til å vende tilbake 10 minutter senere for å se om damene så like sprudlende ut da.

Babyen i magen er enig med meg sier den. Alle gravide bør få alt gratis. Alt. 

(Det er mulig jeg kunne moderert den uttalelsen litt, men slik følte jeg det akkurat da)

7 minutter på overtid nå. Må passe på parkeringa nå. Om jeg.....nei, der ble jeg ropt opp!

Vel inne hos legen, nei ortoteknikeren, så måtte jeg av med støvler og sokker. Vifte med tærne. Stor stas.

Hans konklusjon var at mine plager ikke er store nok, ennå, til at jeg får dekket tilpassede såler/sko av nav. Dermed blir det meget dyrt. Han skulle ha 2000,- kroner for hver såle han spesialtilpasset meg. Han hadde en billigere versjon også, som "bare" kostet 1000,- kroner pr stk. Horribelt. Jeg grøsser bare jeg tenker på det. Det er mye penger altså!

Så noen forebygging av verre skade blir det ikke. Men jeg har fått forbud mot å gå på høye hæler. Skal ha så flate sko som mulig, og så brede sko som mulig, slik at ikke nervene ligger i klem.

Noe sier meg at jeg kanskje ikke evner å oppfylle disse kravene hele tiden, men jeg lover, jeg skal prøve mitt beste.

I august, etter svangerskap og renselsesperiode og slikt, så skal jeg bli innkalt til ny time på ortopedisk poliklinikk. Da skal de sette meg opp til et kirurgisk inngrep, og de skal rett og slett fjerne hele nerven. Det vil resultere i at det blir et område på foten hvor jeg ikke føler mye, men det er det verdt. bedre enn å ha vondt hele tiden. 

Resultatet etter "googling" for å finne litt info om inngrepet gir meg forresten dette:

Alle de forespurte ville tatt operasjonen på nytt dersom de var klar over smertene i ettertid også. Dette bortsett fra pasienten som døde. Veldig betryggende.

Anyways.

Ortoteknikeren følte ikke at han kunne hjelpe meg, så da jeg spurte om betaling så sa han at denne timen var gratis! Så jeg roper HURRA for den snille mannen, til tross for at han liker føtter! Han sparte meg akkurat 1000 kroner! :D

Dette er forresten det jeg har, bare ved andre ledd.

Mortons Nevrom.

Vinterkos

På søndag hadde vi fri alle sammen, og avtalte med bestefar, bestemor W og onkel A at vi skulle gå en tur i Blystadkollen og spise pølselunsj der.
Pappa tok med seg bålstativ og vedkubber så vi fikk fyrt opp, og "barna" lekte og koste seg både på ski og snowracer.
Jeg holdt meg nederst i bakken hele tiden, da jeg hadde ei bukse som var litt vel lita, og hadde problemer med å sitte på akebrettet.
Løsningen for i det hele tatt å få på seg overtrekksbuksa var å ikke lukke den igjen, og bare knyte et skjerf rundt magen, så buksa holdt seg oppe.

Uansett ble jeg mektig imponert over Aurora.
At hun mestrer skigåingen kom ikke som noen overraskelse, for hun har god balanse og god kroppsbeherskelse.
Men at hun skulle takle motgang så godt, det var jeg litt mer overrasket over. Hun har tidligere vært typen til å kaste seg i bakken og grine om det er noe hun ikke greier, men viser tydelig nå at hun har blitt større både i kropp og sinn.
For når hun datt så tok hun det med et smil, og opp igjen på beina. Jeg tilbød meg, dum som jeg var, å hjelpe henne opp flere ganger. Men det var bare å glemme.

"Dette klarer jeg sjøl mamma - jeg må jo lære det!"

Hun var virkelig flink, bedre innstilling til vanskelige ting enn jeg noen sinne har hatt, og det gleder meg så enormt å se!

Skibilde hadde jeg ikke - dette får duge!

Magebilde, 23+2

Som vanlig er vi trege med å legge ut bilde, men magen stopper ikke å vokse av den grunn! 

begynner å bli større nå syntes jeg. Kanskje folk snart skjønner at jeg er gravid og ikke bare har spist godt.

Syntes forøvrig det er litt artig at man på bildet forfra så ser man at babyen ligger på min høyre side.
Jeg ser det hvertfall, som vet at det er sånn. Hehe.

Riv rus(s)kende gal!

Som jeg såvidt nevnte i går, så var jeg på russerevy, for aller første gang. Var der med mormora mi, tanta mi og mannen hennes, fetteren min og den eldste broren min.

Kusina mi, Stine-Marie, var med på flere av sketsjene og gjorde en god jobb! Det var et overraskende høyt nivå på russen, og det var tydelig at dette hadde de jobbet hardt og lenge med. 

Foto: Anne Gro Christensen, ringblad.no
Helt til høyre er den flotte kusina mi!

Åpningsnummeret var fantastisk bra. Før sceneteppet hadde rukket å åpne seg, så kom de luskende ut fra dører bakover i salen, ikledd tvangstrøyer og med et relativt sinnssykt ganglag. De greide lett å frembringe en nokså spooky stemning et lite øyeblikk

Etter dette fulgte dem på med gode poenger om alle og enhver i ringerikssamfunnet, alt fra de faste sommergjestene på sperillen camping til ordføreren i både Hole og Ringerike.
Min kusine kunne fra scenen skryte på seg å ha en bestefar som hadde gått til Galdhøpiggen på truger i 55 minusgrader. For å si det sånn - det må ha vært på andre siden av slekta! 
Treningssenterne fikk gjennomgå, og det samme fikk rånerne.
De hadde strålende rocka numre også, spekket av sang og dansetalenter!
Fellesnummerne var også imponerende med en flott koreografi! Scenen var stappet full av russ, men de klarte likevel å få alt til å se ryddig og flott ut.

Og for min egen del....
...man føler seg litt gammel når man er av den typen som blir latterliggjort på russerevyen.

Alt i alt - så fikk de en god karakter fra meg. Tror faktisk jeg vil koste på de en 5'er!

Under construction!

Holder på med "oppussing" av bloggen nå, så det vil nok være bittelitt kaotisk her i dag.

Jeg stikker på russerevy i kveld, og setter igang gubbemann med å lage en finflott header til meg mens jeg er borte og koser meg med mammaen min.

Stine Kusine er russ i år, og med på revyen såvidt jeg kan se av bildene i avisen, så det blir moro å få med seg.
Har aldri vært på russerevy før, så er spent på hva jeg kan forvente meg av gullkorn fra den kanten.

23 down - 17 to go!

Termin:
27.05.13

På vei: 23 uker

Igjen:
17 uker og 2 dager!

Trimester: 2.

Kjønn: Vet ikke <3

Navn: 

Ikke bestemt – og har faktisk for en gangs skyld ikke tenkt så mye på det denne uken.

Aktivitet innenfra: Mer enn nok! Den lille har noen skikkelige raptuser hver dag og jeg ser godt hvor ben og armer er hen i magen. Den har en tendens til å legge seg på en slik måte at den sparker rett ned på blæra mi, noe som igrunn er veldig lite behagelig!

Aktivitet på meg:Jeg jobber som jeg pleier. Uken som har gått har vært akkurat passe, ikke for mye jobb og ikke for lite. Jeg har jo en del kynnere, men så lenge jeg greier å lytte til kroppens signaler så ”fikk jeg lov” av jordmor å jobbe så mye jeg vil.

Søvn: Søvn er oppskrytt. Med en sjukling til datter så har vi vært oppe minst to ganger hver eneste natt, fordi hun hoster til hun brekker seg. 

Og den ene natten hun var hos pappaen sin, så ble jeg faktisk vekket av at urokråka i magen min lå og sparket vilt rundt seg. Sove kan jeg gjøre når unga blir voksne!

Kynnere: Som sagt over her så har jeg fortsatt en del kynnere, men må bare lære meg å lytte til kroppen, og forsøke å unngå situasjoner hvor de oppstår. Og når de oppstår så må jeg lære meg å slappe av med en gang. Kan ikke ”bare” gjøre ferdig det jeg driver med. 

Vektøkning: Ja – den er der! Fra start til nå har jeg gått opp 4 kg. Det er ikke for mye, og heller ikke for lite. Så kan leve med det. Men må innrømme at jeg fikk lettere angst da jeg så tallet på vekta snike seg opp til 70,0! *sukk*

Strekkmerker: Ingen, hurra! 

Matkick:
I går måtte jeg...Ja, jeg virkelig måtte ha ørret. Og det laget jeg. Omnomnom. Den lå der i fryseren og bare ropte på meg!

Humør:
 Humøret er bedre. Hjelper på at kvalmen forsvinner mer og mer, og at det ”bare” er bekkenet som plager meg.

Bekkensmertene klarer jeg liksom å bite i meg, mens kvalmen den kan man ikke styre. Er man kvalm så er man kvalm, og man kan ikke bare vente med å spy! 

Med bekkenet så går det an å klistre på seg et smil i det minste, og klarer man det så er det lettere for det ekte smilet å komme fram også. =)

Tungt? Litt, men likevel føles det lettere enn tidligere.

Siste innkjøp: Har ikke kjøpt noe siden barnesetet vi kjøpte i forrige uke, som jeg enda ikke har lagt ut bilde av når jeg tenker meg om. Hehe...

Her er stolen hvertfall! <3

Neste kontroll: 19. februar, hos JM på sykehuset.

Forventninger til fødsel: Vet egentlig ikke hva jeg skal tro eller forvente. Jordmoren tror jo at denne babyen blir en hel kilo større enn hva Aurora var, så jeg kjenner jeg har litt blanda følelser ang det. Men så var hun veldig lita sist også da...

Syntes bare det gikk så fint sist, og er så redd for t det ikke går like bra denne gangen.

Men Jan Erik er med meg han, og passer på. Så er det jo på et sykehus fullt av dyktige mennesker. Jeg blir nok godt ivaretatt uansett. =)

Pakket fødebag? Nei – ikke pakket fødebag, men har vurdert å sette en liten bag klar da jeg har fått beskjed om å reise rett på føden om jeg får vonde kynnere igjen. Da skal jeg inn på registrering og måling. Av erfaring vet jeg at det kan ta lang tid, og det er kjedelig å sitte der i timesvis, så ei bok og litt slikt kan være greit å ha klart til enhver tid.


Magebilde skal dere få i kveld, når jeg har fått på meg vettuge klær og fått tatt en dusj.
Akkurat nå ser jeg ut som et fugleskremsel!

Ha en fin lørdag!

Registrering av mat og kcal!

Samboeren har mast i en liten evighet om at jeg må bli flinkere til å spise nok mat og riktig mat.
Og kutte ned på feil mat.
"Jada - jada" er flink til å si.
Jeg er veldig flink på å sette meg selv i et litt bedre lys enn det som egentlig er et faktum. Veldig god til å smugspise godterier og snike meg unna skikkelig mat. Skulle jeg spist ordentlig hele tiden måtte jeg nok være under overvåkning 24/7.

Men etter jordmortimen i går så fikk jeg en liten oppvåkning.
Så nå er det igang. Skikkelig. Igjen.

Vi snakker ikke om slanking, for når jeg er gravid er jeg nødt til å få i meg flere kalorier enn til vanlig. Siden jeg egentlig er ganske lita av vekst og er gravid så vil totalen (inntak + aktiviteter) for meg nå som jeg er gravid ligge på ca 2000 kcal pluss/minus. Nøyaktig er vanskelig å regne ut, da den lille i magen tar mye av mine kcal, og jeg har veldig forskjellig aktivitetsnivå fra dag til dag.

Jeg kommer ikke slavisk til å følge et kaloriregime, men jeg kommer til å registrere det jeg spiser i en kaloriteller rett og slett for å se hva jeg spiser, hva jeg ikke burde spist og hva jeg burde spise mer av.

Jeg startet i går, og konklusjonen etter den dagen var at jeg spiste alt for lite. Jeg er virkelig ikke god nok til å få i meg mat når jeg er på jobb.
I dag derimot når jeg har vært hjemme hele dagen, så har jeg greid å få i meg ganske nøyaktig det jeg burde.
Kunne sikkert droppet et par av havrekjeksene samt en muffin, men likevel. Ingen dårlig dag.

Satser uansett på at jeg klarer å bli sunnere og få et bedre kosthold nå som jeg har starter å skrive opp alt jeg fører i meg. Wish me luck!

Deilig frokostbord!

Kontroll hos jordmor - uke 22+5

I går var jeg (ok, vi) på første kontroll hos jordmor. Samme jordmor som tok imot Aurora da hun ble født. Hun er ei superhyggelig og sprudlende dame, og jeg hadde en god følelse i kroppen etter å ha vært der i går. Hun kan jobben sin, og gav meg faglig gode svar på spørsmålene jeg hadde. Forklarte ting med anatomiske referanser og var rett og slett bare blid og veldig profesjonell!

Hun hadde litt dårlig samvittighet for ikke å kjenne meg igjen, men som jeg sa så er det over 4 og et halvt år siden jeg fødte, og jeg håper jeg tar meg litt bedre ut nå enn jeg gjorde da jeg lå der og presset. Hehe.

Jeg gikk fra å være i et risikosvangerskap til et normalt svangerskap på 5 minutter. Rett og slett fordi noen klønete fagfolk har skrevet i journalen min at jeg både røyker og tar medisiner (!!).
Dette er heldigvis rettet opp i nå, og jeg fikk bare skryt egentlig.

Blodtrykket mitt hadde stabilisert seg og blodprosenten ble ikke målt. Har vært mindre svimmel nå også, så vil tro den er helt ok.

Vi snakket litt om størrelse på far og mor, og fødselsvekten vår. Pappaen var prematur så hans fødselsvekt er vel egentlig ikke representativ. Ren gjetting så trodde JM at denne babyen vil være ganske gjennomsnittlig i strl, ca 3,5 kg, men siden Aurora var så lita så var det ikke godt å si.
Da hun målte symfyse-/fundusmål så hadde denne skutt i været plutselig og grafen min var langt fra jevn.
Blir dermed mest sannsynlig henvist til ultralyd igjen i uke 35-36 for å sjekke om størrelsen på babyen er ok.

Hjertelyden til den lille lå på 144, og er like fin som den alltid har vært. <3

Da JM skulle måle magen så kjente hun babyen godt og tydelig og hun fikk et spark rett i hånda med en gang. Og i det hun setter ned apparatet for å finne hjertelyden så tupper den lille rett i apparatet hennes også!
Ramp allerede - det lover godt!

Her er bilde av pappaen min sammen med sitt nyfødte barnebarn.
Aurora var bare noen timer gammel her, og veide 2700 g.
<3

Uke 22 (+1)

Termin: 27.05.13

På vei: 22+1

Igjen: 21 uker og 1 dag!

Trimester: 2.

Kjønn: Vet ikke - og skal ikke vite.

Navn: Jentenavn er nesten i boks - guttenavn er håpløst.

Aktivitet innenfra: Litt mindre aktivitet denne uken, noe som har bekymret meg litt. men det er jo definitivt liv der, så jeg kan vel igrunn bare ta det med ro.

Aktivitet på meg: Jobber fortsatt, og har veldig lyst til å begynne å trene igjen. Men tør ikke starte med noen øvelser før fysioterapeuten sier at det er greit. Vil nødig gjøre vondt verre.

Søvn: Søvn er igrunn fortsatt et fremmedord.

Kynnere: Denne uka har kynnerne tatt seg litt opp igjen. Det skal ingenting til før magen strammer seg og ikke "slipper taket" om jeg greier å forklare det riktig.

Jeg løftet en liten bunke blader på jobb på torsdag, og bare det gjorde at det tok seg opp.

Fatter ikke helt hvorfor.

Vektøkning: Har gått opp 1,8kg fra "start" sist kontroll. Det er bare der jeg veier meg. =)

Strekkmerker: Ingen enda, men det ene jeg hadde etter Aurora har "strukket seg ut" igjen. Ser bare rart ut, og ikke som noe strekkmerke i det hele tatt. 

Matkick: Tror ikke jeg har "kicket" på noe spesielt denne uka. Men er veldig mye tørst, og drikker hele tiden. Føler meg konstant helt uttørket.

Humør: Følt meg ganske ok denne uka faktisk, bortsett fra at jeg har vært drittlei hele graviditetsgreiene. Magen har vært i veien, og halsbrann har vært en plage osv. Men utover det, så har det vel vært greit. Hehe.

Tungt? Ja. Det begynner å merkes. 

Siste innkjøp: HAR KJØPT BARNESETE!

Skal legge ut bilde i et innlegg senere jeg.

Neste kontroll: 24. januar på sykehuset, hos jordmor!

Det blir den aller første jordmortimen vår og det er bare 4 dager til <3

 

Forventninger til fødsel: Har ikke tenkt så mye på det ennå.

Pakket fødebag? Nei - litt i tidligste laget kanskje?

Så stor er den lille babyen inne i magen nå.
Den begynner å nærme seg en halvkilo i vekt nå, og er ca 27cm i full lengde.
Rart å tenke på at den er så stor allerede.

Sjuklingtulle!

Fikk telefon fra barnehagen i går om at jentungen var blitt dårlig. Ikke veldig høy feber, men de hadde målt den til 38,1.
Hun lå på sofaen på leserommet, og hadde ligget der siden klokken var kvart på to, til jeg hentet henne ca halv fire. Jeg var jo ikke hjemme, så fikk ikke hentet henne på minuttet akkurat. Hun hadde sovet mesteparten av tiden, men klaget på at hun måtte kaste opp og hadde magevondt.

Da jeg hentet henne var hun helt utslitt og gelè i beina, så jeg måtte bære henne ut, sammen med barnehagesekk og alt av tøy. Kjempekjekt det på glattisen med bekkenløsning. Men må man så må man.

Da vi kom hjem så vi på film, og hun fikk det hun ønsket til middag. At hun fikk det hun ville ha hjalp ikke stort, for hun spiste ikke annet tilsammen hele dagen enn nesten et helt eple.

Da det nærmet seg leggetid ble formen bedre, men etter å ha sovet en liten stund våknet hun, og jeg er sikker på at jeg kunne stekt egg på den lille kroppen, hun var så varm.
Etter å ha fått i seg litt kaldt vann så fikk hun slappe av igjen, og sov i et par timer. Da våknet hun igjen, var kokvarm igjen, men det gikk like fort over som det begynte. Akkurat som noe bare ble kastet over henne.
Midt på natten sto hun opp, kastet opp alt hun hadde igjen i magen sin, og ble bedre med en gang. Etter det har hun ikke hatt antydning til å være dårlig i det hele tatt.
Spiser normalt, smiler og ler og bare koser seg.

Så jeg gjetter rett og slett på at hun må ha spist noe som ikke var helt godt for magen hennes? Kan jo virke sånn nesten?

Uansett, nå er hun i hundre og har det bra! Hadde en liten "photoshoot" her om dagen og. Haha, det er enkelt med den kråka der?!

Magebilde uke 21, og selvfølelse...

Kom på nå, at jeg rotet meg aldri til å legge ut bilde av magen her om dagen. Men nå er det her! 

Selvfølelsen er ikke akkurat på topp om dagen.

Føles som om jeg er på et slags mellomstadie i graviditeten, hvor folk ikke egentlig ser at jeg er gravid.

Det stadiet hvor folk tenker:

 "Hmm - hun ser jo litt gravid ut, men hun har nok bare lagt på seg litt i jula,
så er vel best å ikke kommentere noe."

Men prøver å tenke at det går over. Om noen uker så skjønner folk at jeg er gravid, og ikke bare har lagt meg ut litt i det siste.
I morgen skal jeg til Hønebyen og vokse øyenbryn også, og det er ganske utrolig hvor stor effekt så lite kan ha på selvfølelsen min.
Er det forresten noen som vet noe særlig om å ta sol når man er gravid?
Jeg er ikke den som løper ned dørene på solstudioene akkurat, men kjenner det hadde vært deilig nå å få varmen i kroppen og hvertfall late som om jeg har litt farge. Den følelsen er god!
Jeg vet at man kan få ujevn farge pga pigmentforandringer når man går gravid, men kan det være farlig for den lille, det er det jeg bekymrer meg for?

*Isabella*

Skumle drømmer....

Jeg har ei lita tulle her hjemme som sliten med fryktelig vonde drømmer for tiden.
Hun har våknet nesten hver eneste natt de siste ukene. Enten gått i søvne eller snakket og skreket i søvne. De dumme drømmene har vekket henne og skremt henne.

Hun har fortalt om to skumle menn som følger etter henne bak ryggen hennes, og hun har fortalt om et monster som spiser ryggen til barn, og som hadde prøvd å spise ryggen hennes også.

Oljemaleri av Henry Fuseli der han illustrerer datidens tolkning av søvnparalyse.

Jeg får så vondt av henne, hun slet noen dager virkelig med å legge seg fordi hun var så redd for å drømme disse dumme skumle drømmene igjen.
Hun forstår at det ikke er ekte, men blir jo likevel fryktelig redd. Og det forstår jeg godt.

De som kjenner meg vet at jeg har de rareste, sykeste og fryktelig "virkelige" drømmer selv, så om dette er noe som går i arv så er hun vel dømt til å slite med dette i mange år framover. Heldiggrisen.

Men. Så kom jeg på noe som kanskje kunne hjelpe. Alt må prøves.

Jan Erik og jeg har nemlig en drømmefanger over senga vår. Den har jeg hatt siden jeg var 14-15 år.
Jeg fortalte Aurora at det var en drømmefanger, og den fungerte slik at den fanget de skumle drømmene våre, og lot oss beholde bare de fine drømmene.
Så nå har hun gjort det til sitt kveldsrituale å hoppe opp i senga vår og blåse på drømmefangeren. Da blåser hun nemlig de vonde drømmene inn i den, og hun slipper å drømme de en gang til.
På den måten så har hun gått til sengs uten å være redd de siste nettene. Utrolig godt for både henne og meg.

Så får vi bare håpe marerittene gir seg snart. Det er ikke morsomt å være en livredd 4 åring.

Trening og kosthold

Kom over en link i dag igjen. Og siden ikke linkene mine i går (selv om de er der) ikke ble godt nok merket så får jeg understreke det litt bedre denne gangen. Her er linken. Og her. Overalt nesten.
Lenkene syntes godt når jeg skrev nemlig, men dessverre så forsvinner merkingen når jeg publiserer innlegget.
Jeg orker ikke bytte ut hele designet ennå, men vi får se når jeg får rotet meg til det, om ting blir litt bedre da.

Uansett.

Artikkelen jeg linket til over her fant jeg på dagbladet, og den omhandler ei jente som har gått ned 50 kg på ett år. Og det utelukkende ved hjelp av kosthold og trening. Hun fikk nemlig avslag på operasjonen hun søkte om, og dermed så innså hun at det kanskje var på tide å gjøre noen grep selv.
Og flink har hun vært, helt utrolig flink også!
Det skal en ordentlig viljestyrke til for å innse at man er for stor, for så å innse at den eneste som kan gjøre noe med det er en selv. Mange tenker tanken, mange tenker at de skal gjøre noe med det, men det er altfor sjeldent at man ser de som faktisk gjør noe med det!

Men jeg må jo bare si....jeg misunner henne som har hatt tiden til å trene 4-5 ganger i uka. Jeg skulle så virkelig gjerne hatt tid til det selv.

Pippi - verdens sterkeste jente!

Jeg var ganske flink en stund selv. Gikk ned ganske mange kilo, og fikk strammet opp kroppen betraktelig. men så gikk jeg i den berømte forelskelsefella og deretter i samboerfella. Kiloene strømmet ikke på akkurat, men det kom da et par tre kilo som resultat av å leve det litt for gode liv, og da man prioriterer å være sammen meg kjæresten istedet for å reise å trene som jeg gjorde i månedene før så kjennes det fort på kroppen.
Samboerfella førte meg jo selvfølgelig etterhvert over i en ny felle også. Den fella kalles....

...svangerskap.

Folk syntes kanskje det er feil, men jeg gleder meg til å kunne trene igjen. Gleder meg til å kunne sette meg et mål, enten det dreier seg om kilo å gå ned eller kilo å løfte.
Også gleder jeg meg spesielt til å nå disse målene. Det er en så ufattelig deilig følelse!

Tenkte forresten å legge ut noen treningsbilder, men etter å ha rotet til alt på pc'n min ved å såkalt "rydde" i filene mine, så finner jeg ikke tilbake til noen ting. Så det får vente!

Ha en fin søndag!

<3

Snickerskake!

Joda - det var den store lage-dagen i dag!

Så etter snøballene var ferdig reiste vi på butikken og kjøpte egg så vi fikk laget snickerskake også. Farlig godt om jeg får si det selv.

Til bunnen trenger du:
6 eggehvitter
5 dl sukker
1 pk ritzkjeks
ca 250 gram salte peanøtter
2 ts vaniljesukker
2 ts bakepulver

Til sjokoladeglasuren trenger du:
6 eggeplommer
1 dl kremfløte
100 gram sukker
100 gram smør
100 gram lys kokesjokolade

• Lag marengs (av eggehvitter og sukker).
• Knus ritzkjeksen og hakk peanøttene og tilsett dette i den ferdige marengsen.
• Rør inn vaniljesukkeret og bakepulveret.
• Ha røra i ei langpanne eller springform. (Anbefaler lita langpanne, da den blir litt flatere og lettere å håntere da)
• Sett røra i ovnen og la den stå på 180 grader i ca 25 minutter.

Når marengsrøra nærmer seg slutten på steketiden så kan du begynne å forberede sjokoladeglasuren.

• Ha eggeplommene, fløta og sukkeret i en kjele og rør om.
• La det begynne å ryke og koke opp, så trekker du kjelen av plata.
• Tilsett smør og sjokolade i biter og la det smelte mens du rører det inn i den varme blandingen.
• Når glasuren har kjølt seg ned så kan den helles over kaka.
  
  
  
  
  

Når glasuren er stivnet på kaka så er det bare å sette kniven i og forsyne seg med et deilig kakestykke!

Bilde av ferdig kake får dere ikke, for nå må jeg forte meg å legge ut innlegget slik at Madeleine får kommet seg på butikken og kjøpt ingredienser før det stenger.
Bilde kan jeg legge ut senere i kveld når kaka er kjølt ned helt og mest sannsynlig allerede fortært!

Ha en super lørdag!

Snøballer i passe temperatur!

Vi skulle egentlig vært i akebakken og grillet pølser i dag, men temperaturen gjør sitt til at vi får være innendørs noen timer til. Hos oss er det ikke så altfor ille, men hos pappa like ved så er den 27 minusgrader nå.
Med min voksende mage så får jeg ikke plass i boblebuksen min lengre, så jeg orker hvertfall ikke leke i snøen nå. Og det er begrenset hvor lenge jeg vil ha 4-åringen ute i nesten 30 blå også.

Men trille snøballer kan vi gjøre, på kjøkkenbordet riktignok!
Jeg kom over en oppskrift i jula på "snøballer med lime" og jeg syntes de hørtes så gode ut.

Oppskriften fant jeg på www.tine.no og den lyder slik:

100 gram romtemperert smør
1 dl sukker
3 dl havregryn
1 ss vann

1 lime, revet skall og saften av
ca 1 dl kokosmasse

• Bland smør og sukker sammen.
• Tilsett resten av ingrediensene, og bland sammen til en jevn masse.
• Rull små "snøballer" av massen, og trill de i kokos så de blir godt dekket av dette.

Dekk snøballene med plast eller legg de i en krukke og sett de kjølig.

Disse er veldig enkle og gode, men husk å bruke skikkelig smør, ellers blir smaken av smøret veldig gjennomtrengende lite god.
Vel bekomme!

Only in the United States of America...

På nettet fant jeg denne artikkelen.

Jeg blir oppgitt, men langt fra overrasket.

Saken omhandler nemlig en gruppe foreldre i USA som saksøkte Nutella på grunn av misvisende informasjon. De hadde blitt lurt av reklamen for produktet til å tro at sjokoladepålegget, som nutella jo er, var sunt.
I reklamen ble det nemlig sagt at nutella ville gi barna en god start på dagen, og gi dem en "smakfull og balansert frokost".
Det som ikke ble nevnt i reklamen var at for å få en sunn, balansert og god frokost så bør man i tillegg til nutellaen spise grovt brød og frukt, og drikke et næringsrikt drikke ved siden. Det ble heller ikke nevnt at nutellaen inneholder 55% sukker, og at èn porsjon inneholder rundt 200 kalorier (!!).

Foreldrene fikk selvfølgelig medhold i saken, og de fikk svimlende 14,3 millioner kroner fordelt mellom seg fordi de ble lurt.

Selv undres jeg hvordan den første av disse foreldrene fikk opp øynene og innså at det ikke er sunt å servere barnet sjokolade til frokost?
Og jeg lurer også på hva i huleste som får noen til å saksøke et firma for noe som i utgangspunktet er så åpenlyst.
Alle vet at sjokolade ikke er sunt. Alle vet at frokosten bør være variert og ikke basert på sukker.
Alle vet at grovbrød, frukt og grønt, og andre ting som tilfører kroppen vitaminer og mineraler er det er barn trenger for å få en god start på dagen. Alle vet, alle vet...

Nåja. Åpenbart ikke alle.

Hva trodde de egentlig at sjokoladepålegget var laget av?

Her er det forøvrig en bittelitt sunnere variant av sjokoladepålegg om du ønsker å lage det selv.

Vel bekomme.

21 uker på vei!

Termin: 27.05.13

På vei: 21 uker

Igjen: 19 uker og 2 dager!

Trimester: 2.

Kjønn: Vet ikke - og skal ikke vite.
Men guttefølelsen er der ennå.

Navn: Jentenavn vi har tenkt på er Ylva, og Eleonora (etter min bestemor) som mellomnavn. Guttenavn vet vi fortsatt ikke, men vi har laget ei liste og har kuttet den ned til 8-10 navn nå.

Aktivitet innenfra: Ja, det er fortsatt masse aktivitet fra den lille. Folk flest tror ikke noe på at vi kan kjenne sparkene utenpå allerede, men det er bare å kjenne selv, så får dere se. Det er ikke til å ta feil av! 

Aktivitet på meg: Fortsatt jobbing tilsvarende 100%, ta snart hvertfall når jeg er ferdig meg "juleferien" min i den ene jobben. Formen er mye bedre også, så det er lettere å være litt mer aktiv uansett.

Søvn: Søvn? Søvn?!! Det er oppskrytt...... o.O

Kynnere: Har hatt en del sterke kynnere denne uken, men ikke like hyppig som før.

Vektøkning: Har gått opp 1,8kg fra "start".

Strekkmerker: Ingen enda, men jeg sjekker daglig. En av tingene jeg var så glad for etter svangerskapet med Aurora var at jeg slapp unna de merkene. Det ville ikke akkurat påvirket selvtilliten min i positiv retning.
Så håper jeg slipper nå også.
Har ett på magen, på skrå over navlen av alle ting, etter Aurora, men that's it.

Matkick: Har hatt latterlig lyst på wok denne uken, så wok har det blitt. Med soyasaus og sursøt chilisaus i laaaange baner. Omnomnom.
Jeg oppdaget også at å spise kokosbolle og dundersalt på samme tid ikke var så verst.

Humør: Vært litt opp og ned denne uken. Vært veldig mye sliten og "tom" innvendig, uten at jeg helt greier å sette ord på hvorfor. Men er man sliten, så er man vel sliten da. 

Tungt? Tja - har egentlig ikke følt det så tungt denne uken. 

Siste innkjøp: Ikke gjort noen innkjøp denne uka heller. Men har drømt meg bort mye på nettet. 

Neste kontroll: 24. januar på sykehuset, hos jordmor!
Det blir den aller første jordmortimen vår. 

Forventninger til fødsel: Ingen ennå, jeg tar det som det kommer. Enn så lenge. ;)

Sykehusbagen: Den har jeg ikke tenkt på ennå. Litt i tidligste laget. 

Ha en fin dag lørdag!

(Og hvorfor i huleste fargene på bloggen tuller med meg i dag, aner jeg ikke!)

Svangerskapskontroll - Uke 20.

Så var det tid for kontroll igjen. 20+3 uker på vei.

Meg
Siden sist kontroll har jeg gått opp 2,8kg, altså på 4 uker. Innimellom her har det vært jul og nyttår med masser av god mat, desserter og kaker, så må igrunn si meg fornøyd med vekta fortsatt. På første kontroll veide jeg 67kg så har bare gått opp 1,8kg de første 20 ukene.

Blodtrykket mitt har sunket enda mer siden sist, og legen poengterte det allerede for fire uker siden at det var litt lavt, så det er ikke rart at jeg føler meg litt svimmel. Blodprosenten har også sunket med 1,1.
Skulle ønske jeg hadde dette litt mer under sjakk, for det er liten tvil om at det er dette som gjør meg så svimmel, sliten og trøtt om dagen.
Men så lenge jeg ikke får "ordre" om noe mer fra legen, så får jeg vel bare sørge for å bli flinkere til å spise riktig mat selv. Får slå opp litt i bøkene mine og se hva jeg finner.

Babyen og magen
Symfyse - fundusmål ligger nå på 18,5cm og er nesten akkurat på "den røde streken" og følger kurven sin bra. Sist lå vi bittelitt over streken, og nå jevner den seg ut litt.
Legen kjente på magen, og kjente ingen uregelmessigheter av noe slag.
Da han skulle lytte etter hjertelyden så lette han en god stund, selv om jeg lett kunne fortalt han hvor babyen lå. Når han fant lyden så var det litt "grumsete" lyd, rett og slett fordi den lille bølla lå og sparket rett på der han holdt apparatet sitt. Men lyden var jevn og fin og lå på 148. De to forrige gangene har den ligget på 144.

Så alt er bra med oss enn så lenge, og vi kan vel ikke klage noen av oss tror jeg.

Her er babyverden.no sin illustrasjon av 20 ukers mage + baby.

Ha en fin dag alle sammen!

"Stakkars meg - innlegg"

Ja, nå er det fryktelig synd på meg faktisk. Så synd på meg at jeg var nødt til å sende melding til mammaen min bare for å få litt medlidenhet.
Jeg våknet klokken 05, og lå i sengen og ventet helt til jentungen sto opp klokken 08. Jeg sto ikke opp før det selv om jeg var våken, for jeg kjente på meg hva som kom til å skje.
For mye bevegelse ville helt klart føre til at jeg ble sjøsyk og kastet opp. Og jammen hadde jeg ikke rett.

Jeg klarte å holde meg oppegående i ca 10 minutter mens jentungen var på badet, så var det gjort.
Heldigvis er hun verdens beste når hun først gidder, så innen jeg var ferdig med å huffe meg på badet, så hadde hun allerede hoppet ut av pysjen og inn i rene klær, og hun hadde funnet fram frokosten sin og begynt på den.
Frøkna poengterte at jeg så litt syk ut, men så lenge hun holdt pusten når vi koste så var det greit det altså. Hun skulle ikke bli smittet. Hehe.
Trengte bare 2 stopp på vei til barnehagen (en biltur som vanligvis tar ca 3 minutter) så kunne jeg slappe av litt mer. Jeg kan ikke klage altfor mye når jentungen hører på syntes jeg. Skulle tatt seg ut om jeg ikke tålte å kaste opp engang, jeg som oppfordrer henne til å ta alt med et smil og uten å surve.

Huff, nå følte meg meg plutselig skikkelig råtten!

Uansett, jeg kom meg da hjem til slutt og fikk gått en liten tur med hunden vi passer. Nå har jeg trynet i sofaen, og her akter jeg å bli helt til jeg blir tvunget til å flytte meg.

I morgen er det kontroll med den lille i magen også, så får nok lade opp til da! Fokusere på å bli frisk og hele den pakka der. Selv om jeg egentlig bare vil ligge her og syntes synd i meg sjøl enda litt til, bare så det kan komme noen og pleie meg. Servere meg druer, cola, potetskruer og eplemost. Ja-takk!

Ha en fin dag alle sammen!

Pizzasnurrer og Aurora-kos!

I dag kom endelig veslemor hjem igjen. 

Nå var hun borte fredag-tirsdag forrige uke, og torsdag til søndag denne uka, så nå syntes jeg det var helt ok med til mamma-tid. 

Da hun kom hjem så begynte vi å lage pizzasnurrer, og hun tok over hele bakinga sjøl.

Alt jeg gjorde var å måle opp ingrediensene, og Aurora styrte kjøkkenmaskina, kuttet pølser, kjevlet deig, smurte og snurret til den store gullmedaljen. Kjøkkenet så også ut deretter etterpå, men det er vel noe av sjarmen. 

Pizzasnurrene smakte også veldig godt, og det ble igjen nok etter kveldsmaten til at det holder til nistepakke eller kveldsmat i ganske mange dager til, så "restene" havnet i frysen.

Ha en flott søndagskveld videre,
nå skal vi se film!

Uke 20!

Nå har jeg nådd det magiske 20-tallet, og i morgen er jeg 20+1, altså halvveis til termindatoen! Hurra!

Termin: 27.05.13

På vei: 20 uker

Igjen: 20 uker og 2 dager!

Trimester: 2.

Kjønn: Vet ikke - og skal ikke vite.

Navn: Jentenavn vi har tenkt på er Ylva, og Eleonora (etter min bestemor) som mellomnavn. Guttanavn vet vi ikke enda, men har vært inne på Birk. 

Aktivitet innenfra: Ja! Masse. Den lille sparker og turner som en galing! Det syntes og kjennes godt utenpå også nå, så andre får litt glede fra det også, ikke bare meg. 

Aktivitet på meg: Joda, jeg jobber fortsatt tilsvarende ca 100% jeg, men kjenner jo trøttheten og bekkenet sliter i meg. Har fryktelig lyst til  begynne å trene igjen nå også, nå som kvalmen er bedre. 

Søvn: Joda, til tross for at jeg har sinnsyke drømmer som gjør at jeg sover urolig, så sover jeg ganske greit. 

Kynnere: Ja, de begynte allerede i uke 13. De har dabbet noe av nå, men de kommer så fort jeg løfter tungt eller er litt for mye aktiv. 

Vektøkning: Hadde ikke gått opp noen ting sist kontroll. 

Strekkmerker: Ingen. Enda!

Matkick: Ingen spesielle matvarer, men får plutselig lyst på ting jeg ikke har spist på lenge, og som jeg egentlig aldri har hatt sansen for. Men hva jeg vil ha, endrer seg for hver gang jeg får et "kick". Tidlig denne uka begynte jeg nesten å gråte fordi jeg ikke fikk brunost når jeg var på jobb. 

Humør: Syntes selv det er veldig bra! Hva andre syntes er en annen sak, hehe..

Tungt? Ja, litt faktisk, men mest fordi jeg er så trøtt. Blir fryktelig fort sliten når man aldri føler seg uthvilt.

Siste innkjøp: Ikke gjort noen innkjøp til babyen ennå, men har kjøpt meg ei gravid-bukse da! :D

Neste kontroll: 8. januar, hos lege. Bare 4 dager til =)

Forventninger til fødsel: Ingen ennå, jeg tar det som det kommer. Enn så lenge. ;)

Sykehusbagen: Den har jeg ikke tenkt på ennå. Litt i tidligste laget. 

Utålmodig: Nei, ikke enda. Men er deilig å ha kommet halvveis!

Arbeid VS "sykdom" i svangerskapet

Nå er jeg halvveis hvert øyeblikk. Hvilket betyr at jeg har gått 4 og en halv måned på jobb og følt meg dårlig. Jeg kuttet ut møtevirksomhet fordi jeg var så kvalm og uvel og ikke klarte å hindre det om jeg plutselig måtte løpe for å lufte meg eller kaste opp.
Men jeg har møtt på jobb på bensinstasjonen, for der har jeg fungert. Til en viss grad hvertfall.

Men nå kjenner jeg det begynner å toppe seg. Kvalmen er ikke den verste lengre, men bekkenet begynner å tulle med meg.
I romjula har jeg ikke jobbet så mye, men jeg kjenner at jeg begynner å "stivne" slik som sist. Har ligget de to siste nettene og vridd meg fra side til side, forsøkt å bygge opp med puter og alt, med ingen stillinger er gode nok.

Så hvor lenge skal jeg klare å holde ut, hvor lenge skal jeg tyne meg denne gangen?

Sist svangerskap så jobbet jeg helt til jeg gikk ut i permisjon.
Jeg pinet meg gjennom de siste månedene med en innstilling om at graviditet ikke var sykdom, og dermed ingen grunn for sykmelding.
Men det var virkelig ikke verdt det. Jeg fikk kun ei uke med "fri" fra jobb før jentungen meldte sin ankomst, og all jobbingen uten å ta hensyn til smertene endte i at jeg selv to år etter svangerskapet fortsatt slet med bekkensmerter.
Jeg ønsker virkelig å ta hensyn til jobben og arbeidsplassen min, men er det viktigere enn hensynet til egen helse? Er stygt redd for at jeg må inn i 2-3 nye år med vondt om jeg ikke tar hensyn til dette helt fra starten av nå.

Dette er faktisk et ganske stort dilemma for meg, for jeg liker ikke å være borte fra jobb, og er livredd for at folk skal tro jeg skofter unna og bruker graviditeten som unnskyldning.

Men nå skal jeg logge av og bruke dagen på jentungen, før jeg skal på jobb. Ingen barnehage i dag, da det er planleggingsdag.

Ha en fin dag alle sammen! Og godt nytt år! =)