Nå har han bikket 9 måneder, og han er i full fart hele dagen. Om bare dagene hans hadde startet litt senere så skulle jeg vært veldig fornøyd med det. Dessverre for mor i huset så har den lille søvnterroristen funnet ut at det absolutt er tid for å våkne når klokken har passert 0530. Han klarer rett og slett ikke forstå at det ikke finnes noe hyggelig med verden før klokken 07. Heldigvis er ikke oppdragelsen helt ferdigstilt ennå, så det er fortsatt et lite håp om at han en dag skal forstå nettopp dette. Verden er ok å oppdage etter 07. Før det er den bare ond.
(Det er forresten mulig mor sjøl hadde hatt et annet syn på saken om hun også hadde vært fornuftig nok til å legge seg 18:30.)
Om vi ser bort ifra at han er en morgenfugl og søvnterrorist så er han en ganske hyggelig og likandes kar. Han skravler som en foss (tror han), og han er superaktiv og godt i forkant etter hva som forventes av motorisk utvikling.
Han satt seg opp på rumpa selv allerede når han var 5 måneder, og ikke lenge etter var han på alle fire og krabbet bortover. 6 måneder gammel reiste han seg opp, og etter det har ikke en duk fått ligge i fred i dette huset.
Han går ikke selv ennå, men det hender til stadighet at han glemmer seg bort og står selv. Det er først når han skal ta et skritt frem at han oppdager at han ikke blir holdt, og dermed får han panikk og "bumser" ned på rumpa igjen.
Han samler også på blåmerker, og det er veldig tydelig at det er en god stund enda til konsekvenser blir et ord han forstår meningen av. Her en dag snudde jeg meg noen sekunder for å smøre på ei skive, og da jeg tittet meg over skulderen så hadde han funnet ut av at det å klatre opp på, og balansere på, støvsugeren var en god idè. Jeg var raskt ute for å redde han fra det stygge fallet, men akkurat denne gangen klarte han seg faktisk sjøl.
Jeg kunne skrevet en halv evighet om alt det rare han gjør så jeg forter meg å hoppe over på storesøster Aurora, før dere går lei!
Aurora er, som hun alltid har vært, noe for seg sjøl. Et stabeist uten like, som stadig blir en større utfordring når det kommer til diskusjoner. Du vet. Et barn på 6 år kan alt, og det skal mye til før de faktisk tror på noe du sier, om de har bestemt seg for det motsatte.
6 år ja. I morgen er det tre måneder til seksårsdagen hennes. Det er virkelig ikke til å fatte. Ei lita og snerten jente, med en enorm personlighet.
Jeg kommer ikke til å skrive så fryktelig mye om Aurora i dag, da jeg er opptatt av at hun nå skal godkjenne selv hva jeg skriver om henne. Hun er stor jente nå, og mange hun kjenner leser hva jeg skriver. Det er ikke sikkert hun ønsker å dele alt med alle, og det må jeg respektere.
Peace out og sånn!
