Vinterkos

På søndag hadde vi fri alle sammen, og avtalte med bestefar, bestemor W og onkel A at vi skulle gå en tur i Blystadkollen og spise pølselunsj der.
Pappa tok med seg bålstativ og vedkubber så vi fikk fyrt opp, og "barna" lekte og koste seg både på ski og snowracer.
Jeg holdt meg nederst i bakken hele tiden, da jeg hadde ei bukse som var litt vel lita, og hadde problemer med å sitte på akebrettet.
Løsningen for i det hele tatt å få på seg overtrekksbuksa var å ikke lukke den igjen, og bare knyte et skjerf rundt magen, så buksa holdt seg oppe.

Uansett ble jeg mektig imponert over Aurora.
At hun mestrer skigåingen kom ikke som noen overraskelse, for hun har god balanse og god kroppsbeherskelse.
Men at hun skulle takle motgang så godt, det var jeg litt mer overrasket over. Hun har tidligere vært typen til å kaste seg i bakken og grine om det er noe hun ikke greier, men viser tydelig nå at hun har blitt større både i kropp og sinn.
For når hun datt så tok hun det med et smil, og opp igjen på beina. Jeg tilbød meg, dum som jeg var, å hjelpe henne opp flere ganger. Men det var bare å glemme.

"Dette klarer jeg sjøl mamma - jeg må jo lære det!"

Hun var virkelig flink, bedre innstilling til vanskelige ting enn jeg noen sinne har hatt, og det gleder meg så enormt å se!

Skibilde hadde jeg ikke - dette får duge!