Hun har våknet nesten hver eneste natt de siste ukene. Enten gått i søvne eller snakket og skreket i søvne. De dumme drømmene har vekket henne og skremt henne.
Hun har fortalt om to skumle menn som følger etter henne bak ryggen hennes, og hun har fortalt om et monster som spiser ryggen til barn, og som hadde prøvd å spise ryggen hennes også.
Oljemaleri av Henry Fuseli der han illustrerer datidens tolkning av søvnparalyse.
Jeg får så vondt av henne, hun slet noen dager virkelig med å legge seg fordi hun var så redd for å drømme disse dumme skumle drømmene igjen.
Hun forstår at det ikke er ekte, men blir jo likevel fryktelig redd. Og det forstår jeg godt.
De som kjenner meg vet at jeg har de rareste, sykeste og fryktelig "virkelige" drømmer selv, så om dette er noe som går i arv så er hun vel dømt til å slite med dette i mange år framover. Heldiggrisen.
Men. Så kom jeg på noe som kanskje kunne hjelpe. Alt må prøves.
.jpg)
Jan Erik og jeg har nemlig en drømmefanger over senga vår. Den har jeg hatt siden jeg var 14-15 år.
Jeg fortalte Aurora at det var en drømmefanger, og den fungerte slik at den fanget de skumle drømmene våre, og lot oss beholde bare de fine drømmene.
Så nå har hun gjort det til sitt kveldsrituale å hoppe opp i senga vår og blåse på drømmefangeren. Da blåser hun nemlig de vonde drømmene inn i den, og hun slipper å drømme de en gang til.
På den måten så har hun gått til sengs uten å være redd de siste nettene. Utrolig godt for både henne og meg.
Så får vi bare håpe marerittene gir seg snart. Det er ikke morsomt å være en livredd 4 åring.
Er ikke noe særlig med vonde drømmer. Leah har også hatt endel av dem det siste året, heldigvis roer hun seg fort - med litt trøst og gode ord :) Er ikke lett å være liten bestandig - og drømmer kan virke så ekte ifra før.
SvarSlettJa, regner med det er en fase de gjennom nå hvor de har ekstra mange tanker i hodet og gjerne drømmer litt mer.
SvarSlettBegynner jo å få øynene opp for skumle ting i hverdagen og disse her barna.. Men det går nok over etterhvert. =)