Jeg har i lengre tid, og spesielt i dag, gått og tenkt på og irritert meg over hvorfor folk er så uærlige. Hvorfor må det snakkes om hverandre, i negativ forstand, hver bidige gang man har mulighet?
Det jeg sier om andre, det skal jeg også tørre å si til vedkommende ansikt til ansikt. Tør jeg ikke si det jeg mener, så er det heller ikke noe jeg bør mene noe om. Ferdig med den saken.
De fleste som har møtt meg har nok funnet ut av det ganske tidlig. Meg er det ikke noe poeng i å sladre til eller med. I det sekund noen begynner å snakke nedlatende om andre mennesker så blokker jeg de ut. Da lukker jeg ørene og hører ikke etter. Går litt på autopilot.
Jeg har ingen interesse av å høre hva du mener om naboens nye gardiner, og hvor mye de kostet, og hvertfall bryr jeg meg ikke om hva naboen din etter din mening heller burde brukt pengene sine på. Det er naboen din sin sak, ikke min. Og heller ikke din.
Jeg har i 5 år (pluss-pluss) bodd i ei ganske lita bygd. Og på bygda så lever jo det allmennkjente Bygdetrollet.
Bygdetrollet fikk jeg møte ganske fort. Han oppførte seg overraskende pent til å begynne med, men etterhvert så skjønte jeg jo at denne karen satt inne med mye informasjon, og det var kanskje bare ca 0,5% av denne informasjonen som faktisk stemte.
Jeg husker mitt første møte med Bygdetrollet. Da kunne han fortelle meg at jeg var gravid. Det var jo igrunn en liten overraskelse, spesielt for meg, siden jeg ikke engang hadde kjæreste på den tiden, og egentlig bare hadde vært på legekontoret på grunn av en infeksjon.
Bygdetrollet har også flere ganger advart meg mot mennesker. Det finnes mange grådige, egoistiske, fæle mennesker der ute sier han. Disse menneskene har i ettertid vist seg å bli noen av mine aller beste venner.
Tenk - så feil kunne han ta.
Etter som årene har gått så har Bygdetrollet og jeg mistet kontakten. Folk har forstått at det ikke er noe poeng i å sladre til meg eller med meg. Om de sladrer om meg, det er en helt annen sak. Det gidder jeg faktisk ikke bry meg så mye om heller, for jeg står nemlig for det jeg sier og gjør, enda så dumt det enn måtte være.
Men i det siste har dette fordømte trollet begynt å besøke meg igjen. Han prøver så godt han kan å gjenopprette kontakten. Helt sikkert for gammelt vennskaps skyld.
Men vet du hva kjære Bygdetroll. Jeg bryr meg ikke om deg. Jeg kunne ikke tenke meg å løfte så mye som en lillefinger for at du skal få dekket sladrebehovet ditt. Du betyr ingenting for meg. Det er slutt mellom oss to Troll. For lenge siden. Vår tid er omme.
Det kan godt hende mine venner og bekjente sytes du er en ålreit kar, og jeg skal absolutt ikke hindre deg i å leke med dem. Det får være deres valg. Men min dør er det ikke noe poeng i å banke på. Ingen vits i å prøve engang. Ørene mine lukker seg for Trollsnakk. Det er unødvendig, det er lite hyggelig og det er respektløst.
Men. Hvis du finner ut at du skal prøve å være litt morsom en gang, kanskje litt positivt innstilt til andre mennesker. Da kan vi leke igjen! Tenk det - tenk å gi andre mennesker komplimenter.
Det er faktisk ganske artig, det bør testes ut av alle, ikke bare av Bygdetrollet. Det er litt morsomt å se hvor mange gode reaksjoner folk får, bare ved å gi de et kompliment. Ved å skryte litt.
Jeg sier det en gang til jeg, for sikkerhets skyld. Prøv. Prøv å være bittelitt positiv!
Forbered deg på neste uke allerede nå - og innstill deg på at i løpet av den uken så skal du skryte av minimum fem personer. Det bør du klare, enda du kanskje henger med Bygdetrollet i ny og ne!
<3
Dette var veldig bra. Har opplevd bygdetrollet i aller høyeste grad og nå tror jeg han prøver å fryse meg ut av bygda. Bygdetrollet liker ikke at folk har sine egne meninger. Han har aldri bodd andre steder og er skikkelig trangsynt.
SvarSlett