Og ærlig talt. Jeg lo meg omtrent skakk i hjel til å begynne med. Det er liksom ikke måte på hvor mye som skal kunne sette igang fødselen. Men ettersom jeg har latt meg rive med så må jeg jo innrømme at selv om det ikke nødvendigvis setter igang en fødsel, så må det jo være ypperlig for å få tiden til å gå mens man venter på at noe skal skje?
Så, hvilke kjærringråd skal man utsette seg selv og kroppen sin for?
For noen av rådene er mindre smarte enn andre. Ett sted bør det gå ei grense, men hvor? Hvor langt er man villig til å gå når man er på tampen av 9 måneders lett tortur?
http://www.rampestreker.net/
1) Sengekos!
Dette er visstnok det eneste kjærringrådet som faktisk fungerer om man skal tro alle jordmødrene vi har vært borti dette svangerskapet hvertfall. Både fordi sammentrekningene i livmoren kan trigge til rier, og fordi rumpetrollene til mannen inneholder prostaglandiner (fettsyrer med en hormonlignende effekt som blir brukt til å sette igang fødsel). Man må visstnok ha 3 doser med sengekos-resultater før man er oppe i samme mengde som man ville fått ved en modningstablett på sykehuset.
For all del - om man orker er det vel bare å sette igang. Men ærlig talt. Med en 9-måneders mage "hengene" på kroppen, så er det vel de færreste som orker å hoppe i høyet minimum tre ganger daglig?
2) Varme kluter på brystene!
Dette er også er råd som kan ha noe for seg. Man mener at stimulering av brystvortene forårsaker utbrudd av det riefremkallende hormonet oxytocin.
Har også lest flere steder, deriblant hos ammehjelpen, at man ikke må pumpe seg før fødselen faktisk har vært fordi det kan fremskynde for tidlig fødsel osv. Så da ligger det nok noe i det. Varme kluter og stimulering av brystvorter skal virke!
3) Gå i trapper!
Jeg spør meg selv (og internett) hvorfor dette skal fungere?
Er det fordi man får opp pulsen ved å gå opp og ned, er det fordi man sliter seg fullstendig ut? Eller er det fordi bekkenet stivner og dermed skriker til kroppen at nå MÅ den ungen ut ellers kapitulerer vi?
Jeg vet at fødefolket (altså de som jobber med slikt) anbefaler å gå i trapper og holde seg i bevegelse når riene har startet, rett og slett fordi det kan hjelpe kroppen med å jobbe raskere, men at det har noen effekt for å sette igang fødselen, det tviler jeg på. Jeg har gått opp og ned den trappa her flere ganger hver dag hele svangerskapet, men absolutt ikke hatt noen effekt av det så langt.
Kanskje jeg bør begynne å ta en ekstra tur opp/ned for hver gang jeg allerede er der?
4) Gulvvask på alle 4!Har sagt det før, og sier det igjen. "Hvorfor?"
Dette må i utgangspunktet være et råd som har kommet fra en mann.
Hvem ville foreslått at en høygravid kvinne krabber på alle fire med baken i været, andre enn han som liker å titte på nettopp den baken?!
Ingen kvinne ved sine fulle fem ville forslått noe slikt - det er jeg sikker på.
5) Vindusvask!Sier som punktet over. Dette må være en manns forslag. Helt overbevist.
Eventuelt så er det redebyggerinstinktet vårt som har gjort at veldig mange kvinner har stått med nettopp denne vindusvasken i det fødselen har startet, og dermed har også den myten oppstått om at selve vindusvasken setter i gang fødselen.
Eller kanskje vaskemiddelindustrien bærer på en hemmelighet? Har de tilsatt riefremkallende midler i såpene sine nettopp for å lokke gravide kvinner til å kjøpe ekstra umennesklige mengder med vaskemidler? Snakker vi konspirasjon....?
6) Sterk eller godt krydret mat!
Det sies blant de lærde *host* at sterk mat skal sette igang fødselen. Og nok en gang så stiller jeg meg litt skeptisk. Jeg setter med ikke ned og knasker på en knallrød chili bare for å sette igang noe jeg altså. Men for all del, om jeg hadde gjort det så hadde nok tarmsystemet skreket i frykt og virkelig livnet til, og det sies jo at det igjen påvirker livmora. Så hvem vet, kanskje jeg likevel burde knaske chili?
7)Lakserende oljer og lignende!
Dette er et godt og velbrukt råd, som helt sikkert kan ha noe for seg om man har riktig flaks. Men det er også er råd som man absolutt bør styre unna.
Om du bestemmer det for å tømme systemet så til de grader så kan det ende i alt fra styrtfødsel til at man stopper en eventuell fødsel. Slikt bør med andre ord foregå på sykehuset hvor lege eller jordmor er tilstede og kan hjelpe.
Dessuten er jeg, uten å ha spesielt mye erfaring på området, overbevist om at det kan bli fryktelig lite hyggelig om ungen kommer fortere enn man aner og man fortsatt er full av oljer. For å si det på en pen måte.
8) Et glass rødvin!
Nei Bestemor Grusom - jeg kommer ikke til å ta meg et glass vin uansett hvor mye det vil få meg til å slappe av. Ikke i det hele tatt.
9) Mat som fremkaller rier!
Det finnes flust av råvarer og flust av oppskrifter der ute som skal ha en effekt. Jeg har i løpet av morgenen kommet over kanel, ananas (7 kilo??), chili, bringebærblad-te, rømmegrøt, bitter lemon osv.
Til og med oppskrifter har jeg sett. På noe så apetittvekkende *grøss* som riekake! Og fødepizza!
Har dere prøvd noe slikt? Matvarer altså? Og har det hatt noen effekt?
Veldig nysgjerrig på dette igrunn!
Om man ikke har tenkt til å prøve noen av kjærringrådene, så anbefaler jeg likevel å lese de, for det kan utløse latteranfall som jeg igjen er overbevist om at kan utløse rier!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
En kommentar er alltid hyggelig! =)