Dagen før dagen og litt gammel korpsmimring!

I dag er dagen før dagen. Den største, store dagen. 17. mai!

For meg er 17. mai til og med viktigere enn julaften. Jeg griner som en unge hver bidige 17. mai, og det blir sikkert ikke mindre tårer i morgen siden jeg kan legge en god dæsj med gravidhormoner på toppen av alle følelsene som ellers pleier å være i sving denne dagen.

Jeg spilte i korps da jeg "var ung". 10 år spilte jeg i Ullerål Skoles Musikkorps. Byens stolthet, hvertfall ifølge oss selv. De fineste uniformene og de ivrigste barna og ungdommene. Hos oss følte man seg hjemme fra førsteklasse til man ble russ. 

Dessverre ga jeg meg da jeg etterhvert måtte fokusere litt mer på skole og jobb enn det å spille i korps, men jeg savner det fortsatt. Masse.

Og tårene renner som sagt alltid når jeg hører korpset spille, for jeg vet hvor slitsomt det er, men også hvor fantastisk morsomt det er!

Dette bildet er av Thea (søstern) på 17. mai for en gooood del år siden.


Dagen i år blir litt annerledes, siden Aurora for andre år på rad er med pappaen sin på 17. mai, og jeg ikke får hatt henne med til Hønefoss dit jeg helst ville vært. Men slik er det nå bare.
Jeg føler ikke jeg kan reise til Hønefoss for å se på barnetoget heller, når min egen datter går i tog et annet sted.
Men kjenner jeg gruer meg til den tiden hvor vi faktisk ikke har noe annet valg enn å være her på Sokna. For så vidt jeg vet så er det vel fortsatt obligatorisk for skolebarna å gå i tog med skolen sin så lenge de fortsatt går på barneskolen?
Jeg har så sterkt forhold til 17. mai at det nesten er litt flaut kjenner jeg. Jeg kan love dere at jeg har hatt min andel med furting i år, bare fordi det ikke blir akkurat sånn jeg vil!

Neste år blir det Hønefoss. Enten alle andre vil eller ikke. Da skal jeg.
Da er det nemlig siste året med valgfrihet for Aurora sin del, før hun blir skolejente.
Så rart.


*Ha en super feiring av nasjonaldagen vår alle sammen*

Hipphipphipp hurra - hurra - hurraaaaa!