Svangerskapskontroll - ble sendt til føden!

Ja, i dag var det dags for ny kontroll igjen, denne gangen hos legen. Blodprosent og blodtrykk var bra, og hjerterytmen til rocketrollet lå på 140, akkurat som det pleier.
Forrige uke ble jeg derimot sykmeldt, fordi jeg fikk i meg veldig lite næring igjen, og det lille jeg fikk i meg det kom opp igjen. Det gjør at man blir sliten etter en stund, og jeg måtte rett og slett bare kaste inn håndkledet.
I tillegg har jeg, siden torsdag kveld, hatt vonde tak i magen. Uten at jeg egentlig kan sette fingeren på akkurat hva det var. Dette fortalte jeg legen, og hun tok det alvorlig med en gang, og ville ha meg til sjekk på føden umiddelbart.
Så da ble det bare å kaste seg i bilen da, hente Aurora, levere hos mormor og dure opp på fødeavdelingen en tur.


Omsider framme på avdelingen tok jeg først en urinprøve og deretter ble jeg satt til registrering på ctg'n.
Ctg (cardiotokografi) er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag. Under testen får man to såkalte transducere festet til magen, ett for å måle hjerteslagene til babyen og ett for å måle eventuelle sammentrekninger i livmoren. I tillegg får man en såkalt sparkeknapp. En knapp som mammaen skal trykke inn hver gang man kjenner aktivitet eller spark der inne i magen. 
Jordmoren som hadde ansvaret for meg forsvant ut av rommet for å sjekke urinprøven, og etterlot meg og maskinen til oss selv mens vi ventet på Jan Erik. Alltid like morsomt å sitte alene på et sykehusrom uten noe å gjøre. Plutselig husket jeg hvorfor det er så viktig å huske lesestoff og skrivesaker i fødebagen.

Den hyggelige jordmoren kom omsider tilbake og fortalte at jeg hadde fått utslag på urinprøven og det kunne være årsaken til at jeg hadde magevondt og smårier.
SMÅRIER SA DU?! Joda. Har små sammentrekninger allerede, men det er heldigvis (?) ikke effektive rier som gjør så mye ut av seg enda. Men de er der, og jeg har endelig noe å skylde på når jeg sier jeg faktisk er sliten, hurra!

Men vi var ikke ferdige enda. De ville ha meg til ultralydundersøkelse også, for å sjekke at alt var i orden. Det var forsåvidt greit for da ble to fluer slått i en smekk siden vi uansett mulig måtte på vekstkontroll av den lille.
Alt var i skjønneste orden med den lille. Morkaka lå på oversiden nå, og ikke lenger i fare for å stenge for utveien, og babyen ligger med hodet god ned i bekkenet.
Men ikke så godt nedi at vi ikke fikk et skikkelig bra trynefoto av tjukkebolla. Bollekinn, nese, øyne, lepper...alt sammen, helt flott og intakt. Fine tjukkas. For ja. Det er en tjukkas der inne.

2900 gram allerede!!!Herremin. Det er mer enn hva Aurora veide da hun ble født.
Men. Får vel bare bite tenna sammen.
Ultralydlegen mente at det helt sikkert kommer et rocketroll ut til oss i løpet av et par uker. Vi får se da. Er grenser for hvor optimistisk jeg tør å være.

Piiiiiiiiis!