Hun mente blant annet at jeg kunne jo få mange barn jeg som hadde så god plass til over på kroppen til å tatovere inn datoer. Underarmer, overarmer osv. At jeg påsto jeg var ferdig med unger etter denne her var visst ikke noe tema.
Blodtrykk osv var fint, og hjertelyden til rocketrollet lå på 140 som vanlig.
Det var helt fantastisk merkelig da hun kjente på magen min for å kjenne etter hvordan den lille lå der inne, for den lå helt rolig for en gangs skyld, og jeg kjente så tydelig og godt hvor alt var plassert. Rumpa, ryggen, beina og hodet. Det var ingen tvil.
Hun sa også, som legen sa forrige uke, at den ligger med hodet ned i bekkenet.
Men hun sa også at jeg kunne se fram til at det ble litt bedre plass snart, for den kom nok til å vrikke seg litt bedre på plass de neste 5 ukene.
Hun gjorde noen forsøk før hun klarte å måle symfyse-/fundusmål skikkelig, for babyen ligger å langt opp at det går rett fra rumpe til ribbein, og hun klarte ikke å kjenne nøyaktig hvor ting sluttet hvor andre ting startet. Men etter noen runder med dytting på babyen så kom hun omsider fram til at alle mål fortsatt var fine.
Vi følger "den røde stripa" på "det grønne skjemaet" helt fint!
Sist så ble vi "advart" mot at denne gangen skulle det dreie seg om amming. For meg så fikk de det til å høres ut som om vi skulle få leksjoner opp og ned i mente, og ikke slippe unna før vi hadde skrevet under på fjorten kontrakter om hvor fantastisk brystmelk og amming er... Slik foregikk "leksjonen":
Jordmora spurte "Ammet du sist?
jeg svarte "Jepp!"
Jordmora svarer igjen "og det gikk bra eller, holdt du på lenge?"
jeg svarte "Ja, det gikk fint det. Holdt på til ungen krevde mer enn bare melk..."
Jordmor svarer "Ok, bra!"
Så var den leksjonen over. Heftige saker.
Uansett. Konklusjonen er. Jeg er frisk, babyen er frisk, pappaen har det bra (frisk blir han vel aldri) og vi lever et liv i sus og dus på kufiolilla dunskyer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
En kommentar er alltid hyggelig! =)